Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nionde häftet - Norsk teater gjennom den siste sesongen. Av Aud Thagaard
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norsk teater g j e n n o m den siste sesongen
Fot. Sturlason.
Ada Kramm, Kolbjörn Buöen, Lars Nordrum, Jörn Ording
i »En handelsreisendes död».
opprinnelig og sterkt fölelsesbetont menneske
»som civilisasjonen ikke har fått bukt med».
Men dessverre svikter forfatteren henne i den
siste akten, oppgjöret med
sannhetsforkynne-ren har vært vesentligere for ham. Resultatet
av denne uklarheten i intensjonene er blitt at
Anna Hjelm-skikkelsen glir ut i tåket hysteri,
mens oppgjöret heller ikke föres fram til en
riktig overbevisende klimaks. Gunnar
Hei-bergs forfriskende replikker, angrepene på
konvensjon, hykleri og selvrettferdighet kom
utmerket fram i Gerda Rings livfulle regi, som
var stemt inn i en morsom tidskoloritt. Og
strålende var Töre Segelcke så lenge hun
kunne spille på impulsiviteten, munterheten
og det steile oppröret hos Anna Hjelm. Men i
den siste akten ble intet gjort for å dempe på
enstonigheten i hysteriet.
Like för jul feiret Agnes Mowinckel 50-års
jubileum som skuespillerinne. Det er som
instruktör hun har gjort den störste innsatsen
i norsk teater, hun har vært blandt dem som
vi tröstig kunne vente oss nye impulser fra
hver gang tingene truet med å gå trådt. Fra
hun en vårdag trådte fram som instruktör på
Mayol og skapte en ung og frisk framföring
med unge, nye skuespillere i Wedekinds
»Vårbrytning» har hun vært litt av et
storm-sentrum i norsk teater. Hevdvunne synsmåter,
som truet med å overleve seg selv, har hun
feid vekk og skapt eksperimentelle,
harmoniske, lyriske, muntre og dystre
fram-föringer. Alltid bygget på en idé, på trangen
til å finne nye uttrykksformer. Men ■— det var
som skuespillerinne hun ville feires. Valget
falt på rollen som dronningen i Kjeld Abells
»Dronning går igjen», et eiendommelig arbeid
som lenge veksler mellom å være muntert
ironisk komedie og kriminalskuespill, for å
ende som stort idédrama. Helt vellykket er
det ikke, det er rotet i komposisj onen og
ubetydeligere i tankeinnholdet enn de fleste
av Kjeld Abells dramatiske arbeider. Men
som vanlig får forfatteren sagt en hel del
ve-sentlige og aktuelle ting. Frekt lar han
dronningen forkynde dem i länge monologer, og
det interessanteste i framföringen ble å lytte
til disse enetalene, der Agnes Mowinckel fikk
dosere alt det hun er så hjertens enig med
Kjeld Abell i: Om teatrets misjon og innerste
vesen, om menneskers griskhet og ukultur og
om den innsatsen som ligger og venter på oss
443
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
