Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Henrik Wergelands innsats for å skaffe jödene adgang til Norge. Av Oskar Mendelsohn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Oskar Mendelsohn
i »Bergens Stiftstidende» og i »Granskeren».
Det er umulig i en tidsskriftsartikkel
som denne å dra fram de mange innlegg og
motinnlegg som avisene — især pressen
utenfor hovedstaden —- inneholdt våren og
sommeren 1842. En enkelt av disse
artikler, nemlig den i »Christiansands Stiftsavis»
for 26. mai ble snart kjent ved at
artikkelens forfatter sørget for at
stortingsmedlemmene ble tilstilt et eksemplar av dette
nummer. Forfatteren fremförer flere
motargumenter mot Wergelands forslag og
grunngiving. Men forfatteren fikk svar,
först i »Christiansandsposten», som i denne
tid stilte seg positivt til j ödesaken og
innholdt flere artikler, bl. a. et innlegg av
Dr. Steinheim i Altona. I denne avis var
det også Wergeland först offentliggjorde
sit dikt »Skibbrudet» (6. april).
Wergelands eget svar på artikkelen i
»Christiansands Stiftsavis» står å lese i »Den
Con-stitutionelle» 5. juni. Der heter det:
»Paa nogen skjönnere Maade kunde ikke
Nord-mændene takke Gud for Konstitutionens
Velgjerning end ved at aabne den Plet af hans Jord,
som vi kalde vort Fædreland, for den derfra
forviiste Green af Menneskeslægten, som dens
övrige Slægter skylde saa meget. Anonymens
Ræsonnement, at Nationer besidde samme
Udelukkelses- og Afsondringsret som en Mand i sit
Huus, taaler, som saamange Lignelser, ingen
altfor nær Betragtning. Retten til at sætte sin
Fod overalt paa Guds grönne Jord, naar nogen
personlig Ret ikke krænkes, er vel ligesaa
naturlig og almeenmenneskelig som den at drage sin
Aande af Luften?»
9. september 1842 kom Wergelands
forslag opp i Stortinget. Samme morgen hadde
Wergeland fått inn en artikkel i »Den
Constitutionelle», som i utvidet form ble
delt ut som flyveblad til stortingsmennene
för debatten tok til. Med 5—2 stemmer
hadde Konstitusjonskomitéen i sin
innstilling anbefalt forslaget. Etter sju timers
debatt oppnådde forslaget ved voteringen
51 stemmer, mens 43 stemte imot, men da
det kreves 2/3 flertall til
grunnlovsendrin
ger, var forslaget likevel falt. Alt samme
aften uttaler Wergeland i et brev til
War-burg: »Sagen skal forfølges ■— vær derom
overbeviist. —■ Paa Galleriet var
Stemningen afgjort for og den skal blive det
imellem Folket. Nu kjende Sagens
Venner hinanden.» Wergeland var siett ikke
skuffet, for 2/3 flertall hadde han ikke
ventet seg i förste omgang, og det tröstet ham
at »alt hvad der var af Talent» hadde gått
inn for saken. Han syntes likevel det var
bittert at 6 av 15 prester hadde stemt imot,
sammen med de fleste av böndene. Dagen
etter stortingsdebatten ble hans forslag
satt fram på ny, underskrevet av 36
representanter som hadde hört til
/«-stemmene.
Saken skulle altså opp igjen i 1845. Det
gjaldt å arbeide videre. Allerede sist i
oktober forelå hans opplysningsskrift
»Jöde-sagen i det norske Storthing», der
Wergeland gir en levende og samtidig personlig
preget skildring av sakens forsvarere og
deres argumenter. Vi fornemmer også
stemningen blant publikum på galleriet. Det
ble bebreidet Wergeland at motstandernes
argumenter ikke ble gjengitt like utförlig.
Han svarte i en artikkel i »Den
Constitutionelle» 2. nov. at intet var utelatt av det
de to ledende hovedstadsaviser hadde med
i sine referat. »Men hvor saa lidet er . . .».
Året 1843 brakte ikke mange innlegg fra
Wergelands hånd i denne saken.
Korrespondansen med de svenske jöder hörte nesten
opp. Men av de få brev Wergeland sendte,
ser vi at han var opptatt av spörsmålet om
jödenes nærvær ved det skandinaviske
naturforskermöte som skulle holdes i
Christiania i 1844. I den anledning tok han til
orde (i »Morgenbladet» 22. mårs 1844) mot
sin venn Dr. Steinheim i Altona som mente
at jöder ikke burde ydmyke seg ved å
komme til Norge på leidebrev. Wergeland
hevdet at det ville være av den aller störste
betydning for saken om jödene ville
innfinne seg. Sommeren 1844 tok han igjen
59®
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
