Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Russerne på vingene — Stalins falker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tyskerne satte også inn store flystyrker. Russerne skiftet ut sine eldre
typer og tok mer og mer moderne fly i bruk, ikke minst var de ameri-
kanske Curtiss-jagerne av stor nytte. Slaget mellom Orel og Bjelgorod i
begynnelsen av juli ble den gangen betegnet som det største kombinerte
luft- og landslag som inntil da hadde vært utkjempet på østfronten. Aldri
før hadde luftkampene, ja, luftslagene vært så hissige som 1 juli på denne
fronten.
Tyskerne hadde også nå fått sin tankdreper, slik som englenderne
hadde det under kampene i Tunis.
Flyene raste fram og tilbake over fronten, i lav høyde og i stup ned
mot linjene, reiste ildbarrierer over slagmarken og sprøytet fosforbelter
ut over steppene som snart sto i flammer. Når angrepene sto på som verst
drønnet kanonene, håndgranatene fløy gjennom luften, panserne rullet
fram og meiet alt i sin vei ned for fote, og spredte død og fordervelse
omkring seg, mens flyene styrtet seg inn i ildorkestret. Russerne kom
farende, 150 og 150 fly om gangen, og øste all bombelasten sin ut, og
samtidig var mitraljøsene på flyene flittig i bruk. Kamp-, stupkamp- og
slagfly var i virksomhet. Time etter time kunne det stå på, en eneste
malstrøm, et fyrverkeri uten like, et Ragnarokk, et helvete på jord. Ja,
verre enn det.
Det var ikke spørsmål om hvor mye ditt eller mitt liv var verd. Det ble
kjempet med en innbitthet som neppe noe annet sted. Og flygerne ga ikke
noen noe etter. Japanerne har sine dødsflygere som farer i dekket på en
båt med flyet sitt og torpedoen for å være sikker på å ramme målet hvis
det ikke er annen utvei. Russerne står ikke noe etter. Det hendte mer
enn én gang at russiske flygere, når de hadde skutt opp all ammunisjonen,
kjørte flyene sine inn 1 tyskernes.
Russerne gjorde bruk av den såkalte «ramme»-teknikken. Når flygeren
hadde skutt opp ammunisjonen, rente han med flyet ned i motstanderen,
tok ham ovenfra, rett i cockpiten. I et slikt tilfelle var russeren temmelig
sikker på å ramme byttet sitt dødelig, men han gikk vel med selv også i
de fleste tilfellene. En annen måte var å klippe av motstanderens vinge-
spiss med sin egen ving eller med landunderstellet som ble kjørt ut såpass
mye at det var brukbart som verktøy til dette øyemed. Det skal hårfin
flygning til for å klare denne metoden. Snitter flygeren for lite av mot-
standeren, greier han ikke å få ham i bakken, og tar han for mye risike-
64
28. Russiske stupbombefly — «Petlyakov 2» — under ct konsentrert angrep.
29. Den russiske jager gyver på sin tyske motstander og forsøker å ramse
cockpiten. 30. Det hendte russerne «klippet» av tyskernes vingetipp . .
31. Eller den russiske flyger fliset opp tyskernes haleparti. 32. Kvinnelige
russiske glideflygere som deltok Å krigen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
