Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Dagen D., Timen K., or Klokkeslettet T.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
meteorologene sloppet inn til det høye råd og la fram sine prognoser for
været. Det så ut til å ville bedre seg. Alle meteorologene var enige om det.
Skulle så de militære sjefene våge å slå til? I 45 minutter diskuterte
de saken videre, men tok ikke avgjørelsen. Det ble bestemt å møtes igjen
mandag morgen 5. juni klokken 4.30.
Om de spennende timene som fulgte utover forteller Allan A. Michie:
General Eisenhower gikk til køys for å sove litt på saken. Det ble ikke
mange timenes søvn. Alle sjefene møtte opp igjen i hovedkvarteret. Den
første meteorologen ble kalt inn. Han holdt fast ved sin prognose. Det
var fint vær i anmarsj. Kanskje det ikke kom på en dag eller to, men
kanskje det også kom innen 12 timer. De to andre var enige.
Det nyttet heller ikke stort lenger å utsette invasjonen. Tyske speiderfly
kunne ikke unngå å legge merke til alle fartøyene og transportene i hav-
nene. En del av invasjonsflåten var allerede gått til sjøs, og jo lenger de
ble derute i sjøen, desto vanskeligere ville det bli å holde de mange land-
stigningsfartøyene samlet og beskyttet i konvoi. Så var det overrumplings-
momentet som spilte en så svær rolle. Det måtte ikke forskusles.
Været innebar en risk, mente Eisenhower, men det sto nå på ham og
hans underbefalshavere å ta denne risken eller la være.
Eisenhower vendte seg mot admiral Ramsay og spurte:
— Hva mener du?
Ramsay svarte: — Jeg skulle gjerne høre flyet si sin mening.
Flysjefen Leigh-Mallory veide omsorgsfullt ordene sine, men lot ingen
være i tvil om at flyet skulle gjøre sin innsats så godt som mulig under
de værforholdene som var spådd.
— All right, sa admiral Ramsay med stor iver, når flyvåpenet tror de
klarer det, så skal nok flåten også gjøre det.
General Eisenhower smilte bredt. Dette var det øyeblikket de forente
nasjonenes folk hadde sett fram mot, som de hadde kjempet seg fram
til med svette og mye strev. Den øverstbefalende så over bordet på sine
underbefalshavere. Hans ansikt var alvorligere enn det noensinne hadde
vært og sannsynligvis kommer til å bli igjen da han sa:
— Okay, la det brake løs.
Mennene rundt bordet reiste seg hastig og skyndte seg ut av rommet
for å sette lavinen i gang. Eisenhower ropte etter dem:
Lykke til!
103
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
