Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Djevelens hylende hunder over London og Sør-England
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
nådd høydepunktet. Forberedelsene til gjengjeldelsen er nær forestående,
sa den stortalende Göring 1. desember 1943. Vi venter bare på den rette
anledningen til å sette i gang. Som mål for gjengjeldelsen stilles ikke en
«avstraifelse», men et drastisk slag som kan sette en stopper for de harde
luftangrepene mot Tyskland.
I avisene dukket det ved juletid 1943 opp meldinger om at det ved
Kanalkysten ble satt opp rakett-skyts. Det gikk ut mange bombefly fra
England 1 tiden utover, og en mener at disse bomberne hadde disse basene
som mål. Så helt overraskende kom ikke djevelens hylende hunder eller
robotbomben — V 1 — som den kaltes av tyskerne selv, på engelskmen-
nene. Myndighetene hadde visst at noe var i gjære, og at det kom noe
godt fra tysk side, tenkte de seg neppe. Det hadde gått sterkt tilbake med
de tyske bombeflyene etter angrepene mot London 1940—41. Det gjaldt
derfor å finne på noe nytt som var lettere å fabrikere og som helst var
billigere og mer effektivt også. Her var det det fryktelige våpenet V 1
skulle settes inn, for fryktelig var det.
På forsøkssentralen Penemiinde ble forsøkene gjort. Anlegget var godt
skjult i en skog et stykke fra stranden ved Østersjøen, 96 kilometer nordøst
for Stettin og drøye 1100 kilometer fra England. Tysklands beste hjerner
på teknikkens område var samlet her under ledelse av den nesten 50-årige
generalmajor Wolfgang von Chamier-Glisezenski — Luftwaffes tekniske
høyeste sjef. Under ham arbeidet tusener ingeniører, professorer, oppfin-
nere og andre som var nødvendige for å framtrylle det nye våpenet. Helst
skulle det settes inn vinteren 1943—44 og avgjøre krigen til Tysklands
fordel. Enslige engelske fly tok seg noen turer over Penemiinde og foto-
graferte, og det var virkelig lønnsomme turer. Det var en god del for-
arbeid å gjøre, men så en natt slo bombeflyet til. Omlag 600 tunge bom-
bere la veien mot øst og gikk til angrep som det syntes mot Stettin eller
Berlin, men plutselig la de angrepet om og rettet det mot forsøksstasjonen
ved Penemiinde. I 10—20 000 meters høyde sopte flyene inn over stasjonen
og alle dens bygninger der de viktige forsøkene ble gjort. Snart sto anlegget
i full ild — det hele tok bare førti minutter, men det var minutter som
lønnet seg godt. Omlag 40 engelske bombere gikk med i den voldsomme
luftvernilden som ble åpnet mot engelskmennene under angrepet, men
engelskmennene gråt ikke over tapet av dem heller. Halvparten av de
45 husene der vitenskapsmennene bodde var fullstendig ødelagt. Dessuten
110
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
