Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftkampene om det tusenårige riket
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
også som kjent føle tyngden av denne læren i sitt eget land da de
allierte gikk i gang med å bombe krigsanlegg og byer i Italia.
Tyskerne kunne være store i munnen i de første årene. De hadde vært
mer forutseende enn noen annen nasjon. Under den forrige verdenskrigen
var tyskerne langt framme når det gjaldt massefabrikasjon av fly. Den
gangen var produksjonen oppe i 2000 fly pr. måned, en bra mengde fly
den gangen, selv om ikke maskinene da var så innviklede og kompliserte
som i dag. Flystyrken utgjorde 16000 fly, av disse var 3000 førstelinje-
fly. I femten år etter krigen lå det tyske flyvåpenet fullstendig nede. Men
tyskerne visste råd for å omgå Versailles-traktatens strenge bestemmelser
— de bygde bare flyene andre steder: i Sverige (Malmö), i Italia, og
tyske eksperter dro til Russland for å bygge fly der og holdt i hvert fall
treningen vedlike. Da nazistene kom til makten, ble det lagt svær vekt
på byggingen av fly. Da krigen kom 1939 og tyskerne overfalt Polen
som det første landet i rekken, hadde tyskerne 5000 fly 1 første linje,
hevdes det av sakkyndige, mens andre mener at hele flystyrken av alle
linjer var oppe i 40000 fly, et tall som sikkert ligger altfor høyt. Som-
meren 1942 anslo engelskmennene det tyske flyvåpens frontstyrker til 0500
fly, unntatt transport-, oppklarings- og reserveflyene.
Tyskerne hadde slått kraftig fra seg i 1940—41 under luftslaget om
London, den gangen engelskmennene var svake og sto alene. Det var i
de dagene da de nazistyrte avisene i Norge ble kommandert til å bruke
titler som disse:
Den britiske hovedstad 1 fare for å lide samme skjebne som Rotter-
dam (der tyskerne drepte 30000 sivile personer) og Warschau. England
vil bryte sammen. Slagordet i Berlin: London kan velge mellom War-
schaus og Paris skjebne. Skybrudd av ild over verdensstaden. Hele gater
utslettet. Et ingenmannsland. 32 000 bygninger skadet i London. Teksten
under disse titlene oste av hevnlyst og skadefryd. De tyske flygerne
kunne berette de mest kuriøse ting når de vendte hjem. Uten opphold
skjelver London under voldsomme eksplosjoner av flybombene. University
College i brann, het det 1 et tyskredigert telegram — det kunne vel ikke
være gjemt noen krigsindustri der? En gang het det: Fra hjertet av
London City og helt ned mot munningen av Themsen stod det i går
(8.—9.—40) som en sammenhengende røyk fra brannene. I følge de siste
meldingene er mange verdensberømte gater og bygninger hardt rammet.
121
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
