Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftkampene om det tusenårige riket
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
av en tysk jager eller luftvernet. Bygninger braket sammen som korthus.
Det var ikke til å beskrive. Røyken over Berlin hindret flygerne i å ta
bilder av ødeleggelsene før flere dager etter at angrepene var over. Folk
satt apatiske på gatene om dagen og krøp ned i ruinhaugene om natten
for å få litt varme. De hundretusener fosforbombene virket sterkt ved sin
stikkende og irriterende røyk. Den kvelende stanken angrep nese, ører,
øyne og hals. Bomberommene var så fulle, at en knapt kunne puste der-
inne. Hygiene ble så som så. Det hendte jo at berlinerne ikke fikk puste-
rom i løpet av sammenhengende 120 timer. Det var ingen tvil om at fly-
offensiven spilte en viktig rolle for motstandskraftens undergravning.
Berlin var snart Tysklands og verdens mest bombede by.
Til all elendigheten kom slike bekymringer som at Berlins største bak-
teriologiske institutt meldte, at kaniner og marsvin som var sprøytet inn
med smittsomme stoffer var rømt under bombingen. Folk ble anmodet om
å melde fra til politiet om de traff på noen av disse farlige dyrene. Det
viste seg også under denne flyoffensiven, at tyskernes reserver av en- og
to-motorers fly ikke strakk til. Plutselig en dag satte de allierte inn med
angrep mot Berlin fra sørøst — riktignok ble veien lengre, men så kom
også de allierte flygerne helt uventet. Flyplasser ble angrepet, så de tyske
flygerne ble hindret i å stikke til værs. Og flyangrepene fortsatte idelig,
uten avlatelse og opphør. Det var selvsagt forbudt å gi detaljerte skil-
dringer av disse svære ulykkene som rammet berlinerne, og det kan nev-
nes, at det tok en ukes tid før Aftenpostens korrespondent i Berlin, Theo
Findahl, fikk lov til å gi en strengt sensurert beretning om bombingen,
en skildring som da var høyst foreldet, fordi det norske folk lyttet på
radio — ulovlig selvsagt — og vi hadde jo også våre frihetsaviser og de
svenske som ble smuglet over grensen.
De allierte fikk ikke disse luftseirene gratis. Det kostet materiell, og det
kostet ungt blod. Seksten hovedangrep på Ruhr kostet fra 12 til 38 bombe-
fly pr. angrep, 1 det hele 458 fly, og det er også noc som teller. Det hendte
de allierte mistet 85 fly av 1000 og mer, og det er en høy prosent. Men
ved systematisk arbeid og utbedring av systemet gikk tapsprosenten ned
etter hvert. Nazistene ble rasende over angrepene og måtte også gjøre noe
for å tilfredsstille folket, det krevde gjengjeldelse, og det ble satt inn med
en serie angrep mot London, men når de allierte angrep med tusener fly,
så møtte tyskerne opp med 100 eller et par hundre. Selvsagt ble det opp-
136
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>