Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Troens frukt og åndens gjerning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
132 TROENS FRUKT OG ANDENS GJERNING
samtidig som en nyskaper. Han taler stadig om ar-
beidet, om liv, og han taler om troens makt. Troen
frelser og dersom I har tro, skal I gjøre større gjernin-
ger enn disse. Ikke hos noen personlighet i verdens-
historien finnes tilnærmelsesvis den veldige livskraft
som hos Kristus, tid og evighet går i ett, syndens lenke
brytes, døden overvinnes, — hvo som tror på mig,
om han enn dør skal han dog leve. Overalt i verden
er Guds skapende kraft og intet skal de troende frykte
for, onde ånder skal være dem lydige i hans navn og
de skal trå på slanger og skorpioner uten å skades. Slik
er den kristne seier. Det er et liv så seierrikt at intet
kan stanse det, fordi troen formår alt. Slik vidnet også
Paulus, han formådde alt i Kristus. Det var aldri stans
i vekst, for han så nåde over nåde.
De første kristne levet i minnet om alt det Mesteren
hadde befalt dem, og Ånden som han hadde sendt, var
deres største gave, samlet dem og veiledet dem. De hadde
ikke fått noen lære. De hadde ingen bibel, men de
hadde Ånden. Hvad de hadde arvet var et liv i Kristus.
Siden kom læren, tradisjonen, dogmene og dermed
striden. De kom og de måtte komme. Men dermed
gikk det nok slik som den danske religionshistoriker
Anders Nørgaard uttrykker det: Veien var banet for
opfatningen «av kristendommen som en lære man skal
anta, ikke et liv man får del i.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
