Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Artikler - Oxford-gruppebevegelsen. Foredrag i Bragernes kirke. Av pastor Mollestad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tale ut til det menneske man av Den Hellige Ånd
blir ledet til, og som man stoler på vil holde tett,
og som man tror kan gi råd. De bygger her som
alltid på skriftens ord, særlig Jakobs brev
kap. 5: «Bekjenn Eders synder for hverandre og
bed for hverandre at I kan bli lægt». Det er en
gjenopfriskning av det gamle private skriftemål,
vi her møter. Og bevegelsens ledere har her vist
en sjelden beåndet evne til å være sjelesørgere
og skriftefedre, likesom der i deres samvær vises
en sjelden åpenhet. De hevder stadig at ideelt
skal bekjennelsen skje direkte overfor Gud, men
praktisk viser dette sig vanskelig for mange
mennesker, de trenger å hjelpes. Og bare på den
måten blir bekjennelsen, Gud og tilgivelsen noe
virkelig. Selve tilgivelsen — og det legger de
vekt på — er ikke avhengig av denne deling med
andre, men den enkeltes tilegnelse er det ofte.
Men de går enda et skritt videre: Som Frank
hadde oplevd å måtte bekjenne sine feil og synder
for dem han hadde handlet urett mot, slik vil
også andre føle samme trang. Også her vil de stå
på nytestamentlig grunn. Og ved denne bekjen-
nelse opnår man viktige ting: Man slår «en pel
i jorden» som beskytter mot videre fall. Dernest
koster det overvinnelse og smertelig ydmykelse
som vil være nyttig og gagnlig. Intet fødes uten
54
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
