Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Referater - Revolusjonen mot materialismen. Av Sophie Wereide
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
anseelse, betrodde tillitshverv, sport o. s. v. kan gi
et menneske i våre dager, men de har vært
klokere enn oss, de har innsett at intet annet enr
Jesu Kristi enkle evangelium kan frelse verden
fra ødeleggelse og undergang. Derfor har de tatt
sin gjerning op i denne enkle form og det er
nettop denne geniale begrensning som er hemme-
ligheten ved deres seirrike fremgang.
Det haster, sier de, vi kan ikke gi oss av med
diskusjon om dogmer og læresetninger, vi må
tilbake til aposteltidens ånd, vi må omvende oss
selv og gå ut som misjonærer blandt våre egne.
I en tid da neppe mere enn 10 pet. i de kristne
land søker kirkene om søndagene, hvor material-
ismen sitter i høisætet på alle livets områder og
menneskene har glemt den Gud som har skapt
dem og opholder dem, trenges der en åndelig
revolusjon — ikke utenfor kirkene, men for å
bringe gudsgrepne mennesker tilbake til kirkene.
Kirken sammenlignes i denne forbindelse med en
sporvogn, som går på de skinner som engang er
lagt. Det er ikke Oxford-gruppens opgave å rive
skinnegangen op, men å få menneskene til å gå
inn i sporvognen.
Dr. Buchman blev en gang spurt om, hvad
man skulde gjøre for å bli medlem av Oxford-
gruppen. «De kan ikke bli medlem,» svarte han,
104
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
