Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 24de kap. Cyklonen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
112
kostbar og bør benyttes.» De skjøv flaaden ud i
elven, og Fred stødte den frem med stangen. Elven
var saa dyb, at han ude i midten ikke kunde naa
bund, skjønt stangen var tyve fod lang.
Han var derfor nødt til at bruge den som
aare og farten blev derefter, men afstanden var jo
liden, saa det alligevel kun tog nogle faa minutter
at komme over. De skjøv flaaden ud i elven for
at den ikke skulde komme andre til nytte.
Himlens udsende begyndte nu at blive faretruende.
Den var bedækket af sorte skyer, som havde et
grønligt skjær, som maatte indgyde tilskuerne frygt
og bæven. Med en gang for et blændende lyn ud
af den mørke masse, efterfulgt af et knald, som
flk jorden til at ryste. Da de blændet af lynet
igjen var istand til at se. saa de, at lynet havde
slaat ned i et stort træ ved elvebredden, og træet
var revet op med roden og slængt ud i vandet,
mens toppen brændte som en umaadelig fakkel.
Det var et pragtfuldt skue at se denne
kjæmpe-faklcel langsomt seile nedover elven.
«Aldrig har jeg set magen,» sagde Tim.
Det var midt paa dagen, men mørket var saa
tæt som om natten.
Gutterne blev staaende stille, opfyldt af en
ubestemt følelse af angst og uvisse om, hvad de
skulde tage sig til.
Pludselig saa de ligesom en uhyre trakt sænke
sig ned fra den truende sky. Trakten blev smalere
og smalere, indtil den naaede jorden og den dreiede
sig rundt med svimlende fart.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>