- Project Runeberg -  Peter Andreas Heiberg og Thomasine Gyllembourg /
314

(1882) [MARC] Author: Johanne Luise Heiberg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - 46. Fru Gyllembourg til Gyllembourg, 4. April 1802

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

314

efter Dig, meere end nogensinde, .og dog frygter jeg, at
Du skulde komme før Onsdag, da Du vel ellers atter
har gjort en forgjeves· Reise. Kjereste Gyllembourgl jeg
kan ikke nægte det, vore Affaires gjør mig ret uroeligz
naar jeg seer Dig, kan jeg ikke være ret uroelig over
nogen Ting, men naar Du er borte — ——’ Jeg veed ikke,
hvad der er over mig i Dag, de andre Dage har jeg vel
længtes efter Dig, men jeg har dog været i ret godt
Humeur, men i Dag er jeg ganske fo rknyt. Jeg har
ikke sovet godt i Nat, jeg har drømt saa fælt, og vaagnet
saa angeft, jeg er saa ilde tilmode, at jeg ikke kan lade
være at græde. "— Jeg er vreed paa mig selv for min
Barnagtighed, min Fornuft skjænder meget paa mig i Dag.
Om tre til fire Dage skal jeg see Dig igjen, jeg har jo
før maattet undvære Dig i meget længere Tiidz de Dage
vil vel ogsaa faae Ende ; men jeg veed ikke selv; jeg er
saa angeft for, at Du er syg; eller at der skal hænde Dig
noget ondt, jeg er færdig at indbilde mig, at H. kunde .
komme og rive Dig fra mig. ——— Jeg veed nok selv, jeg
er urimelig, jeg er endogsaa utaknemmelig mod Skjebnen.
— Det er i Dag just et Aar siden hiin fatale Paaske-
aften, som Du vel erindrer Dig. Hvilken Forskjel paa
min Skjebne da og nu! — Om en god Aand havde viist
mig mig selv sidende paa Ruhedal, og for heele Verdens
Opne tilhørende Dig; viist mig Dig som Faders Søn;
Dig, som han hiin Aften for et Aar siden var uartig
imod, og som han nu modtager med faderlig Godhed og
Venlighed; —— hvor vilde jeg da blevet usigelig glad;
hvor vilde jeg velsignet min Skjebne! —- Heller ikke er
jeg nu utaknemmelig: er der Een, som styrer vor Skjebne,






<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:23:46 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/paheiberg/0332.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free