- Project Runeberg -  Peder Seier /
49

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

49

at sitte i sengen: Denne merkelige skuggen
hernede — kanske var det ho Oline? Ho
Kjersti-guldmor kunde fortællinger om dauinger som gik
igjen naar det var noe de vilde ha folk til at ut-

rette for sig.––––Om nu dette var ho Oline som

stod her og bad ham, bad ham staa fram og vidne,
at hun var uskyldig?

Der trommet hun og banket paa vinduet!

Peder skalv saa han svettet, endda han kjendte
kuldegysninger fare gjennem sig. Fælenheten
hadde sat sig under bringen; kom han sig ikke
op straks, vilde den kvæle ham. Han sprang ut
av sengen og over gulvet. Øinene suget til sig alt

som holdt til ute.––––Siden sidst han stod her,

hadde maanen listet sig fram mellem to grener. I
høire siden paa den levende skuggen hadde den
fundet en liten kvist med mykt løv, som skalv
under nattevindens kjærtegn. Denne kvisten maatte
maanen se litt nærmere paa, tok saa straale paa
straale av siftet lys og la nedpaa, og der blev
en rar, hvitgrøn flek. Peder saa flekken og satte
i at skrike, og saa kom der bare en hæs lyd —
der stod jo ho Oline lyslevanes! Papiret holdt hun
endnu i haanden og vinket med det!

Peder for over gulvet, tumlet ned trappen, og
kom styrtende ind i sengkammer set til moren; der
kastet han sig opi til hende og fik teppet over sig.
Han var styren og visste ikke av sig; men straks
han kjendte varmen fra hendes legeme, gik der
hul paa graaten. — Beret blev ilde ved; hun satte
sig op, snakket haardt til ham, og vilde skyve ham
fra sig, — hun skammet sig, saa tyndklædd som
hun laa nu i varmetiden. Men det hodet han boret
ind i hende, vandt hun ikke med.

«Ho Oline ha drepe seg!» hvisket han hæst og
fælen. «Ho staar her borti grova og vel ha os tel
aa hjaalp seg!»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0053.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free