- Project Runeberg -  Peder Seier /
131

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

131

hans. Der sat hun nu ved siden av Pat Murphy,
akkurat som om hun hørte til her, og ingen ulykke

hændte for det!––––Han stjal sig til at se sig

rundt, og den store forsamlings umiddelbare
nær-het tok pusten fra ham; han kom med i dens
tunge aandedrag, men hans hjerte banket høit over
alt andet; alle maatte høre det, syntes han, slik
som det slog ikveld. Borte i køen paa den
andre siden holdt et fregnet, brunt ansigt til,
urolig og fuldt av latter. Han var sikker paa det
hadde set ham da han kom ind — dit saa han
ikke igjen paa en stund.

Peder hørte Charley læse og var straks med.
Hvad var i veien med ham? Var han sint ikveld?
Nei nu for han altfor fort! Og saa faldt der tryg
ro over Peder — han kjendte han kunde gjøre
sine saker bedre end dette der!

Han kom op paa tribunen hvor Miss Mahon
stod og ventet. Hun skulde stelle litt med ham
og, og saa hadde hun noe at kviskre som han ikke
hørte; for nu fik han pludselig hele vælden av
det levende uhyre foran ham, av alle de spørgende

øine som glødet inde i halvmørket.––––Mor —

hvor var mor? Hun sat like foran ham dernede.
Han fanget ansigtet helt, og det var anderledes
end han nogensinde hadde set det: — saa aapent
og saa inderlig godt i øinene, og høitidelig som
om hun bad. Det sørgmodige, som hadde holdt
paa at kvæle ham tidligere ikveld, laa nu omkring
som en ramme. — Nei nu skulde han rigtig vise
hende hvor vakker hans verden var!

––––––-«Four score and seven years ago,-»
begyndte han glad. Ordene traf; der kom gjenklang
tilbake, som naar han laa paa brøndkanten og slap
smaa sten ned, — en rar, hemmelighetsfuld lyd
med dyp klang i. — Morens ansigt stod vid-aapent
dernede, øinene klare som glas saa han kunde se,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0135.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free