- Project Runeberg -  Peder Seier /
141

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

141

det ikke var ham hun hadde set paa. Dette
syntes han var saa lurt gjort at han ikke var sikker
paa hun ikke smilte. Han kjendte sig varm og glad

og glemte baade Tønset’n og ansigtene.––––Naar

hun hadde vendt hodet fra ham, kunde vel han se
litt paa hende ogsaa — etsteds maatte han gjøre
av øinene; kom hun igjen, skulde han passe sig
og ha sig unna itide! — Det matte lyset gjorde
det brune ved hende bløtere. — Hun hadde en
kjole med kniplinger rundt halsen; kindet stod

bløtt over dem.––––Han maatte se nøiere paa

det kindet; han hadde kjendt det mot sit for en
stund siden; da var det saa varmt og dunbløtt,
og ræd! — Han skulde likt at fortælle hende, at
han ikke hadde tænkt at gjøre hende noe vondt.

––––Øinene hans skinte varme. Han merket hun

blev urolig; hun steg over paa andre foten og
gjorde sig flid med at høre paa den forfærdelige
talen til Tønset’n. Følte hun virkelig, at han stod
her og saa paa hende? Nei dette var mærkelig!
— Han saa sterkere, la sig i av al magt og hard-

stirret.––––Pludselig snudde hun paa hodet og

saa op; det var akkurat saavidt han kom sig
unna. — Men saa fandt han paa noe rigtig lurt:
han gav sig til at la øinene gaa fra den ene til den
andre — likegyldig, som om han var træt av at
høre — til han kom saa nær at han hadde hende
i øienkroken. Slog saa blikket ned og lot det gli
forbi, aapnet det og fik hende i andre Øiet. Bedst
det var, saa hun paa ham igjen; da maatte han
ta øinene til sig, og han smilte stort. — Om en
stund vendte han ansigtet bent mot hende, men
uten at se op; hjertet banket voldsomt, — dette

var næsten som at holde pusten.––––Nu ser jeg

ikke paa hende før Tønset’n slutter, tænkte han,
men da vaager jeg det; for da blir det stor
opstandelse her. — Akkurat som han stod og tænkte

10 — Rølvaag.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0145.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free