- Project Runeberg -  Peder Seier /
202

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

202

gene. Indlandsfjeldene stod purpurblaa og sov i
tung sol. Hun hørte alo av seingen borte paa
engene; men nede paa vaagen laa ea og drømte
med nebben stukket ind under vingen. — En baat
karret sig indover vaagen. La til i støen. En mand
i sjøstøvler steg stien opover. Dette var nu han
far som kom fra seisjøen!

— Hun saa alt saa klart som om hun hadde
staat ved stunøven hjemme. — — Ja, der kom
han far; hvem stelte nu for ham efterat mor for
sin vei? Aldrig kom der brev fra ham, og ikke
vandt hun sig til at skrive; hvordan skulde hun
skrive til folk som slet ikke kunde forstaa
hvordan det var her?––––Sagtens kunde hun sælge,

ta sine og reise; da fik barna folk og fædreland og
eget maal igjen. Gik det an at sone synd paa den
maaten? I gammel tid gav folk sig paa
pilgrimsfærd, hadde hun hørt fortælle om.––––Det blev

ikke let for hende. Borte paa kirkegaarden laa
han Per Hansa og passet paa. Skulde hun la ham
ligge her stilmot alene i fremmed land? Hvergang
tankene bar den veien, følte hun sig som en
forræder. ––––Og han hadde drømt om store ting

her, snakket baade om kongsgaard og andet stort.

–––-Reiste hun nu fra det altsammen, hvad vilde

hun saa ha at si ham hvis de engang møttes? For
da vilde han vel ha greie paa hvordan hun hadde

stelt sig med alt.––––Nei, det blev ingen let færd

for hende. Og barna — hvad vilde de si?––––

Tanken paa Norge vilde ikke la hende ifred. En
søndag hun var borte hos Sørine, nævnte hun det
til hende. — — Hvad trodde hun — skulde de
sælge og flytte til Norge igjen?

Sørine sat og lekte med barnet. «Va da kje før
baainan,» svarte hun som om hun hadde tænkt
længe paa saken, «saa va e no paa veien. Med saa-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0206.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free