- Project Runeberg -  Peder Seier /
265

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

265

snakke med et menneske hun hadde tillid til, og
saa blev hun mottat paa denne maaten!

Endelig sa Beret haardt: «Ja han find paa
mangt rart, den karen!»

«Det ha du aldri sagt,» mente Sørine
sørgmodig, «ha du kjendt han saa godt saa e!»

«End baainan dena?»

Atter trodde Sørine hun merket haan i ordene
og kunde ikke forstaa det. Nu var det hun som
drygde med svaret: «Ho Sofie e no vaksen. E
veit ikkje ke da kan bi tel med han Store-Hans
og ho, — han Hans min ha han Ola vøre som en
far for sia han kom.»

Beret reiste sig braat: «Du faar sjaa deg føre,

det alt e kan sei!––––E hør en kalv borti fjøsa,

e faar vel aasta og sjaa ke saa staar paa.» Hun tok
til at gaa, stanset og sa: «Hves du vel vent tel e
kjæm igjen, saa ska e føll deg et stykkje.»

Om en stund kom hun tilbake, og da sat der
ingen paa vindmøllen. Hun hadde git sig god tid
hos kalven — rigtig god tid forresten, men nu den
andre var gaat, følte hun sig ilde ved. Sørine
burde ventet, der var noe hun endelig skulde spurt

hende om––––naar hun nu skulde gi raad like-

vel. Det var vigtig ogsaa!

Beret stod tvilraadig. — Hun kan ikke være
kommet langt endnu? Kanske naadde hun
hende, hvis hun gik straks? — — Hun burde
snakke med hende før hun traf ham — dette hadde

neppe Sørine tænkt paa.––––Beret begyndte at

gaa, langsomt i førstningen, men saa fortere til
hun smaasprang, og maatte stanse for at trække
pusten.––––Her maatte avverges en ulykke,
Sørine var saa stutt-tænkt. Der skulde en vår hånd
til at stelle med den karen! Trodde hun virkelig
at hun kunde gi ham alt han
trængte?––––Stakkars Sørine, det vilde bli værst for hende selv,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0269.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free