- Project Runeberg -  Peder Seier /
352

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

352

Beret reiste sig og gik borttil — rundt til
fram-siden og prøvde døren. Den var laast. Hun satte
lygten fra sig og brøt paa.

Motstanden ophidset hende, hun sprang ned
trappen, satte lygten fra sig ved hjørnet; straks
efter stod hun borte i akeren og rev cornblad —
fort, nervøst. — — Toppene av stænglene var
tørre og gik godt an!

Hun rev og rasket til sig og da hun hadde
faat fanget fuldt, bar hun det til væggen, søkte
langsmed syllen. — — Her manglet en sten!
Beret la bladene til rette, — hodet reiste sig,
intenst lyttende — hørte hun ikke noen? Øret
fik fat paa en lyd som lignet en mørk knurren.

––––Det maatte komme fra andre siden? Hun

krøp paaknæ til hjørnet, kikket rundt. Sansene
spændtes. — — Nei, det kunde ikke være andet
end et vindu som sat løst, og larmet naar vinden
la sig tungt mot det.

— — «Nu faar du se at bli færdig her inat!»
ropte det ind i øret paa hende. Hun blev hverken
ræd eller større forundret. Selvfølgelig maatte
hun se at bli færdig, for nu begyndte det at regne.
Hun saa klart hvad hun maatte gjøre. Men da
hun tok fyrstikkene op av lommen, skalv hun
slik paa haanden at den første brak av. Dette
gaar ikke, tænkte hun, e maa fare forsekti, e
tok ikkje mange fyr stikker med. — — Hun rev
i én til — naa, der brandt det nu! Et par rædde
flammer fattet i bladene, blaffet døsig et par
ganger og orket ikke mer. Beret vilde ikke tro det,
brandt det ikke naar Herren hadde befalt det?
Øinene dimtes. Hun saa ikke længere klart hvad
hun gjorde, og saa skalv hun saa ilde i kroppen.
Hun forstod hun maatte se sig for, skulde hun

faa det til.––––Se sig for ja — i et saant mørke!

Og nu regnet det. Hun la sig tæt indtil væggen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0356.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free