Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Utlandet lærer oss
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RANET EÆRER OSS
FÅ lykkelig har skjebnen artet seg for vårt
land at vi ble forskånet for den første
industrielle revolusjons verste herjinger.
Bare i liten utstrekning la ,,britens sorte
stein kullsky” seg over Norge. Proletari-
seringen av landbefolkningen og hånd-
verkerne, brutal utpining av arbeiderne,
deres kvinner og barn, som fulgte etter dampmaskinen,
spinnemaskinen, den mekaniske vev og alle de andre
industrielle framsteg, undgikk vi — ikke av egen fortje-
neste men av mangel på kull og kapital — stort sett.
Norge var et fattig land og våre husmenns, fiskeres og
skogarbeideres kår var elendige, men en mann som Å. 0.
Vinje, dikteren som selv hadde sultet og lidt vondt i
gjeterguttens filler, måtte prise Norge lykkelig sett i forhold
til de redsler han fant i Englands fabrikkbyer. Ja, selv
arbeiderstrøkene i Oslo, som hadde vakt overklassegutten
Wergelands indignasjon og medlidenhet, syntes Vinje var
oppmuntrende 1 forhold. Han skriver (1865): ,,Det fyrste
eg gjorde efterat eg var komen heimatter frå mi langferd,
det var å fara ikring i byens utkantar og dårligaste gator
og samanlikna dette med det eg hadde seet 1 utlandet.
Og eg kom til det utdrag med alt det eg såg, at armodshus
i utlendsk meining ikke var finnande her.”
Da teknikken kom for alvor til oss, var det med den
annen industrielle revolusjon, som først og fremst er preget
13
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
