- Project Runeberg -  Lærebok i Planterigets Naturhistorie (Botanik) for Middelskolen / Femte Oplag /
21

(1898) Author: Olaf Alfred Hoffstad
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

2 I

mæssig. Av form og farve kan den være meget forskjellig.
Det ene kronblad er vendt nedad og forlænger sig baktil i en
bul spove.

Av støvbærere er der 5, men kun én støvvei.
Støv-traadene er meget korte, og støvknappene sitter tæt sammen
omkring griffelen. Hver knap bærer i spidsen et litet brunt
skjæl. Fra et par av støvknappene gaar der ut traadlignende
vedhæng, som stikker ned i sporen. Paa siden av arret findes
en klaplignende indretning.

Frugten er trekantet og aapner sig efter kantene,
saaledes at de talrike frø slipper ut. Frugten er altsaa en kapsel,
og vi siger at stedmorsblomstens frugt er en treklappet kapsel.

I sporen utsondres blomsterhonning, nemlig av
støv-knappenes traadformede vedhæng. Naar et insekt stikker sin
sugesnabel ned igjennem sporen og berører de nævnte
vedhæng, bevæges derved støvknappene saapas, at de
overdrysser snabelen med blomsterstøv. Idet snabelen trækkes
ut av sporen, lukker arrets klap sig. Men naar derpaa
insektet kommer til en anden blomst, vil dets snabel først
berøre klappen paa arret. Denne aapner sig da, og litt av
blomsterstøvet blir hængende ved den.

De mørke striper som næsten altid findes paa
kronbladene, tjener til retledning for insektene. De peker dit
hvor honning findes, og kaldes derfor honning st riper.

Efterat frugten har aapnet sig, lukker hver av de 3
baad-formede klapper sig sammen. Derved klemmes frøene ut ett
for ett med stor kraft og slynges langt avsted. Dette er for
stedmorsblomsten et frøspredningsmiddel.

S. Hvitveis.

(Fig. 8.)

Hvitveisen vokser helst paa skyggefulde og fugtige steder,
især i skoger og krat. Den er en av vore tidligste
vaar-blomster.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 15:22:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/planterike/1912/0023.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free