- Project Runeberg -  Lærebok i Planterigets Naturhistorie (Botanik) for Middelskolen / Femte Oplag /
31

(1898) Author: Olaf Alfred Hoffstad
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

3i

punkt; en saadan blomsterstand kaldes en skjerm. Ved
grunden av skjermen sitter nogen smaa dækblade.

Bægeret er sambladet, kantet og femtandet.
Kronen er ogsaa sambladet og likesom bægeret
regelmæssig. Den bestaar av en smalere del nedentil, som kaldes
roret, og en utvidet, skaalformig del oventil, kraven. (Hvor
mange kronblader) Farven er lysegul med 5 rødgule flekker
paa kraven nær svelget (svelget er det sted hvor røret og
kraven gaar over i hinanden).

Støvbærerne bestaar av 5 støvknapper som er fæstet til
kronen; støvtraadene er nemlig vokset sammen med kronrøret.

Støvveien er én. Den bestaar av et rundt frugtemne
(naar dette skjæres over, sees frøemnerne), en lang griffel og
et klæbrig arr. Frøem nerne er fæstet til et frøemnefæste, som
staar midt i frugtemnet.
Frugten er en kapsel.

1 nogen blomster er griffelen lang (arret naar op i svelget),
og da sitter støvknappene langt nede i kronrøret; i andre er
griffelen kort (arret findes langt nede i røret), og støvknappene
er da fæstet like op i svelget. Hvis et insekt først besøker
en blomst av den ene sort og derpaa en av den anden, vil
den del av dets snabel som kom i berørelse med støvknappene
i den første blomst, berøre arret i den anden. Herved lettes
overføringen av blomsterstøvet.

Paa Vestlandet kan istedenfor Marie nøklebaand tages
kosymre1, som i alt væsentlig ligner den. Den skiller sig
ved mangelen av blomsterskaft, hvorved skjermen begynder nede
ved rotstokken, samt ved storre blomster med flatere krave.

12. Heg.

(Fig. 12.)

Heggen er almindelig gjennem hele landet og findes ogsaa
høit tilfjelds. Den blomstrer ved begyndelsen av forsommeren.

i Skulde det paa noget sted vise sig vanskelig at faa fat paa eksemplarer
av Marie nøklebaand eller kosvmre, kan man bruke haveanrikel.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 15:22:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/planterike/1912/0033.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free