- Project Runeberg -  Jung-Stilling. Ett kristeligt Levnedsløb /
67

(1890) Author: Richard Petersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

67

og kjærligt forsikrede ham, at alt var kun en Lutringsild,
som Herren lod ham gjennemgaa for snart at føre ham
frem ad lyse Veje.

Den 12te April 1763 endte disse Lidelser, efter at
han havde været hos Kjøbmanden henimod et halvt Aar.
Da han denne Dag Kl. 9 om Formiddagen sad i sit
Kammer, rugende over sin tunge Skjæbne, lysnede det paa
én Gang inden i ham, og det var, som Fred og Glæde
holdt Indtog i hans Hjærte. Det stod i samme øjeblik
klart for ham, at han skulde forlade det sørgelige Sted.
Han pakkede sine faa Sager sammen i en Bylt og kastede
denne hemmeligt ud af et Vindue ned i Gaarden.
Derpaa gik han tilsyneladende ligegyldigt ud af Porten, tog
-ibemærket Bylten og ilede saa henover Marken til et
<rat. Her skiftede han nogle af sine Klæder, skar sig en
■Caep og vandrede saa rask nord paa over Bjærg og Dal.
-Ian kom ud paa en Landevej, gik igjennem en By og
riciere afsted, halv bedøvet i Sindet og uden at vide,
ivad han styrede efter. Endelig befandt han sig i en
>k:ov, og her satte han sig ned baade træt og sulten;
<ke en Skilling ejede han, og vidt og bredt var der ikke
t Menneske, han kjendte.

Hvor følte han sig dog ikke ensom og forladt! Der
yntes kun at være Valg mellem at tigge eller sulte ihjel,
’len havde ikke vor Frelser sagt: „Alle eders Hovedhaar
re talte og ikke ét skal forkomme"? Saa maatte
Hjæl-•ens Time nu være nær. Stod der ikke skrevet: „Alles
^jne vogte paa dig, og du giver dem Spise i sin Tid"?

var den Tid, da han trængte til Spise; hans Tarme
ikreg af Sult. Det var ved Middag, og det var første
-»ang i Livet, han ikke vidste, hvor han skulde faa Maden.
1 samme øjeblik følte han ligesom en Stemme, der bød
ham at vende om og gaa hen til den Stad, som han før
var kommet igjennem; dér vilde han finde Hjælp. Det
gjorde han da strax. Det var Byen Rade vorm Walde,
der ligesom Elberfeld og Solingen laa i Hertugdømmet

Berg. Dér spurgte han om den bedste Skrædder, og et

5*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 15:36:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/prjungstil/0079.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free