Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lagmannen og tiltalte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
28
at han blir satt opp mot en vegg og vet da ikke
annet å svare enn: — Det er sant alt hva jeg sier,
absolutt, absolutt! Eller — når brevene fra de tyske
herrer han har arbeidet sammen med blir sitert:
— Det må bero på en misforståelse, det var ikke
sånn. |
Lagmannen kan spørre med skarp ironi: — Mener
De da at alt hva her står er løgn og fantasteri?
— Nei, absolutt ikke, men det må foreligge en
misforståelse.
Hvortil lagmannen tørt kan bemerke: — Det er
svært så de tyske herrer har misforstått Dem.
Quisling kjemper mot skjebnen med fortvilelsens
tross, han kjemper mot muren, han vet hva det
gjelder. Hans stadige omkved blir: — Jeg gjorde
det for landets skyld, for å redde Norge fra å bli
en tysk provins, ikke for min egen skyld. Kan
han komme inn på talerstolstil føler han seg bedre
tilrette, da tror han på seg selv, blir suggerert av
sine egne ord. Men lagmannen stanser ham kaldt:
— Ja, ja, De skal få adgang til å si alt dette senere,
nå må De være så vennlig å svare på det jeg
spør om.
Tragedien mister sin storhet, sin stil. Quisling
forvandler den stadig til tragikomedie.
Denne akten i dramaet blir den interessanteste,
den avgjørende. Anklagen aktor har bygget opp
støttet av et overveldende bevismateriale lykkes det
ikke tiltalte å avsvekke eller vri seg unna, ennsi
rive ned. Han har alltid gått tyskernes ærend,
han har aldri satt sin stilling inn på å avverge
deres vold, terror, tortur og mord. Tvertimot, det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
