Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Gåten Quisling»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
124
og på noen dager beseiret Polen. Han grep inn
og tok regjeringsmakten, skjønt Norges konge og
regjering befant seg i landet. Han avblåste mor
biliseringen, han tok parti for overfallsgangsterne,
fienden, han måtte forstå og forstod det også at
det var åpent opprør.
Om han mente det var til landets beste er uten
betydning. Det tror de alle sammen, eller får seg
til å tro. En eller annen idé har de, selv de gene-
raler som stadig lager til revolusjon nede i de
små sydamerikanske republikker og bare vil ha
makten for seg selv. Revolusjon er et spill med
livet som innsats.
Skjønt det ikke har noen betydning for ansvar
og straff hvorledes de underliggende psykologiske
momenter har virket, kan det være interessant å
følge hovedlinjen i Quislings utvikling som førte
fram til dette åpne opprør mot landets konstitusjon.
Den grove linjen i vevnaden som lar seg følge.
Det som ligger innenfor psykologisk erkjennelse
i dag. Vi er ikke nådd lenger enn til å forsøke å
finne stumpevis vei innover. Men hovedlinjen kan
en følge.
Både anklager og forsvarer, enkelte vitner, Quis-
ling selv og lagmannen i sin domsbegrunnelse har
bidratt til å kartlegge denne linjen.
Rektor Ullmann gav oss et utgangspunkt. Quis-
ling var en reseptiv begavelse, hadde en veldig
kunnskapstørst og stor tilegnelsesevne. Men han
var en drømmer. Han gikk med drømmene for seg
selv og var sjenert i større forsamlinger, uttalte
seg aldri. Selv sa Quisling at han var en ensom gutt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
