Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Høyesterett
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
134
tilfelle, så kan man ikke bevare noen respekt for
loven.»
Quisling var til å begynne med meget nervøs
da han som siste taler fikk ordet. Her stod han
foran «rikets høyeste dommere», her ville hans
endelige skjebne bli avgjort. Han tok seg opp
etter som han talte, men noe nytt kunne han heller
ikke fremkomme med. Det var den samme for-
sikring om at han bare hadde handlet til sitt lands
beste under den foreliggende situasjon, at han
hadde villet hindre tyskerne i å sette seg fast i
Norge for godt og at historiens dom engang ville
gi ham oppreisning. «Barabbas går fri — jeg burde
ha det norske folks takk».
Han sa: «Da jeg satt i min selle på nr. 19 og
spiste min spekesild, måtte jeg le da jeg tenkte:
Her sitter du som har skaffet folket tusener tonn
av matvarer og nyter ditt tarvelige måltid. Det er
klart at det norske folk er opphisset på grunn av
okkupasjonen, men det er jo jeg og mine med-
arbeidere som har båret byrdene ved den. Det
er noe enhver må ha forstått som har sett oss i
vårt arbeid.»
Han sluttet sin lange forsvarstale med å frem-
holde at han hadde hatt to motiver for sine hand-
linger: «Det ene er å tjene mitt norske folk, det
annet å gjøre hva jeg kaller Guds vilje. Politikken
er et middel i en høyere tjeneste, historiens, Guds.
Slik har jeg sett det nå i tyve år. Dette kan jeg
si nå da jeg har fått attest for at jeg ikke er gal.
Vi opplever en stor tid da gudsriket er i ferd med
å bryte fram på jorden. Det tales om at Guds
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
