- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
220

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Han støttet albuene på knærne og trykket hodet
mellem sine hender. «Å, for en lidelse!» kom det som
en pinefull klage fra Sonja.

«Nå, hvad skal jeg nu gjøre, si det!» spurte han idet
han løftet hodet og så på henne med et ansikt som var
fryktelig fordreiet av fortvilelse.

«Hvad du skal gjøre!» ropte hun idet hun sprang
op, og hennes øine som hittil hadde vært fulle av
tårer, funklet plutselig. «Stå op! (Hun grep ham i
skulderen. Han reiste sig og så forbauset på henne). Gå
straks, i dette øieblikk, still dig på en korsvei, bøi dig,
kyss først den jord som du har besudlet, og så bøi dig
for hele verden, til alle sider og si høit til alle: «Jeg
har drept!» Så vil Gud igjen sende dig liv. Vil du gå?
Vil du gå?» spurte hun ham skjelvende som i feber,
grep begge hans hender, trykket dem fast mellem sine
og så på ham med et brennende blikk.

Han var forbauset, ja, endog slått av hennes
plutselige ekstase.

«Du tenker på Sibirien, ikke sant, Sonja? Jeg må
kanskje overgi mig selv?» spurte han mørk.

«Man må ta lidelsen på sig og derved bøte for sig,
se, det er det du må.»

«Nei! Jeg går ikke til dem, Sonja.»

«Men hvorledes vil du leve? Hvordan vil du da leve?
Vil du leve med det?» ropte Sonja. — «Er det da
mulig? Og hvorledes vil du tale med din mor? (Å med
dem, ja, hvorledes skal det nu bli med dem). Hvad er
det jeg sier? Du har jo allerede forlatt mor og søster.
Du har jo forlatt dem, forlatt dem. Å, Gud!» ropte
hun, — «og alt dette vet han jo selv. Nå, hvorledes
kan man da leve uten et menneske! Hvad vil der nu
bli av dig?»

«Vær ikke er barn, Sonja,» sa han stille, — «Hvad
er jeg da skyldig for likeoverfor dem? Hvorfor skal
jeg gå? Hvad skal jeg si til dem? Alt dette er bare
et spøkelse ... De gjør det selv av med millioner og
anser det for en dyd. De er nogen bedragere og
uslinger, Sonja. Jeg vil ikke gå. Og hvad skal jeg si? At

220

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0220.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free