- Project Runeberg -  Raskolnikow /
56

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

56

gods og den store kuffert. Men alligevel maa vi jo
ogsaa’ tænke paa ankomsten til St. Petersburg; man
kan jo ikke godt vise. sig der de første dage uden en
kopek i lommen. Forresten har vi udregnet alting
paa det nøiagtigste. Reisen selv koster ikke stort.
Hjemmefra og til jernbanen er der bare nitti werst,
og vi har allerede for alle tilfælders skyld, akkorderet
om betalingen med en bonde-fragtemand. Derfra
reiser vi noksaa godt paa tredje plads, saa jeg haaber,
ikke bare maaske, men ganske sikkert at kunne sende
dig tredive rubler. Men nu faar det være nok; jeg
har allerede skrevet to hele ark fulde; nu er der
ikke plads til mere. Men der var jo saamange
begivenheder næsten paa engang! Altsaa, en- hjertelig
omfavnelse tilsidst, kjære Rodja! Lev vel! — til vi
om kort tid gjenser hverandre, og tag imod den
inderligste velsignelse, en mor kan sende sin søn. Bliv
ved at elske din søster Dunja; elsk hende saaledes,
som hun elsker dig, og husk paa, at hun elsker dig
uendeligt, elsker dig højere end sig selv. Hun er en
engel, men du, Rodja, du er alt for os, — alt vort
haab og vor fortrøstning. Bare du er lykkelig, vil
ogsaa vi være det. Rodja, beder du ogsaa nu,
saaledes som tidligere, og tror .du paa skaberens og vor
forløsers. algodhed? Jeg er saa ræd for, at den nye,
moderne vantro skal ha listet sig ind ogsaa i dit hjerte!
Er det saa, da vil jeg bede for dig. Kan du endnu
huske, kjære gutten min, hvorledes du som barn,
dengang din far endnu var ilive, sad paa mit fang og
fremstammede din bøn, og hvor vi alle dengang var
lykkelige? Lev vel, skjønt heller, paa gjensyn! Jeg
omfavner dig saa inderligt, saa inderligt og kysser
dig utallige gange. :

Helt til graven din

Pulcheria Raskolnikowa.«

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0058.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free