- Project Runeberg -  Raskolnikow /
430

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

430

ket plan; kan ogsaa hænde, at den ikke er saa god;
Gud maa vide det! Det er mig altfor nyt og
ubekjendt. Muligvis er det nødvendigt, at vi blir her,
om ogsaa bare en liden stund endnu.

Hun saa paa Rodja.

»Ja, hvad mener du, Rodja!« spurgte Dunja.

Tog finder, at det er en udmærket idé; derfor
behøver man ikke straks at tænke paa at bætte en
forretning igang, men man kan foreløbig med
utvilsom fordel udgi en fem, seks bøger ialfald. Jeg
kjender selv et værk, der utvilsomt vilde gjøre lykke.
Og hvad angaar Rasumichins kjendskab til tingen,
er dette hævet over tvil; han forstaar tingen.
Forresten har vi endnu tid nok til at overveie altsammen.«

»Hurra!« raabte Rasumischin, — »og pås nu
paa! Der er en bekvemmelighed tilleie her i huset,
som ikke staar i spor af forbindelse med disse
»møblerede værelser«; det er tre, ganske smaa rum, som
ogsaa er møbleret, og prisen er meget rimelig. Denne
bekvemmelighed leier De midlertidig. Deres uhr
pantsætter jeg imorgen og bringer Dem pengene, saa
skal det gaa som smørrebrød altsammen. Hoved-
.sagen er, at I holder sammen alle tre, at Rodja bor
"hos jer: . ... Hvor skal du hen, Rodja?«

»Hvad for noget, du vil forlade os, Rodja?«
” spurgte Pulcheria Alexandrowna ængstelig.

»I et saadant øieblik!« raabte Rasumichin.

Dunja saa mistænksomt og forundret paa sin
bror. Han havde huen i haanden og stod i begreb
med at gaa.

»I gjør jo et væsen, som om I vilde begrave
mig, eller som om vi skulde skilles paa evig tid«,
sa han med ejendommelig betoning. MER det smil,
han sa dette med, var ikke ægte.

»Forresten, hvem ved, — kanske sees vi ogsaa
virkelig for bidgte gang«, la han ligesom tankeløst til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0432.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free