- Project Runeberg -  Raskolnikow /
568

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

"568

men ned i den har jeg ikke seet, — havde vel ikke

tid til det . . ... Naaja, og gjenstandene . ... der
var kjæder og dobber .... alt det skjulte jeg dagen

jer

PN 3" UT gen

efter inde paa en fremmed gaardsplads, paa W-pro-

;spektet, under en sten .... der ligger det altsam- =

men endnu ....«
Sonja lyttede med anspændt opmærksomhed.

»Naa," men,” hvorfor . 7; 2 hvad mente Dogg
saa med dette »for at røve«, naar De ingenting har

tat?« spurgte hun hurtig, som den druknende
klamrer sig til et halmstraa.

»Jeg ved ikke . ... har endnu ingen bestem- :
melse tat om, hvorvidt jeg skal benytte pengene eller

ikke«, sa han eftertænksomt; saa besindede han sig

pludselig, lo kort og sa: »Ikke sandt, dét var dumt,

det, jeg netop nu sa?«

Den tanke drog pludselig gjennem Sonja: »Om i

han ikke til syvende og sidst var sindsforvirret?« —

" Men hun opgav tanken straks; — nei, der stak noget

andet under! Hun begreb ingenting, ikke en smule. .

»Ved du, Sonja«, sa han pludselig som i etslags

begejstring, — »ved du, hvad jeg vil sige dig: —
havde jeg bare myrdet af sulit« — han la tryk paa

hvert eneste ord og betragtede hende med inderlige,

men gaadefulde øjne — »da skulde jeg nu være ’

lykkelig«.

»Og hvad kunde saa det ha gavnet digg« — raabte
han i næste øjeblik i fortvilelse, — »hvad trøst kunde
det være for dig, selv om jeg paa stedet vilde tilstaa
min, uret? — hvad skulde saa denne tarvelige triumf
over mig nytte dig til? Aa, Sonja, som om det var
derfor, jeg nu er kommet til dig?«

Sonja lod til at ville svare noget, men taug.

»Det var jo ogsaa derfor, jeg sa til dig igaar, at
vi vilde ’gaa sammen, fordi jeg nu bare har dig.«

»Hvorhen skal vi da gaa sammen?« spurgte Sonja

ængstelig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0570.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free