- Project Runeberg -  Religionen i religionerne /
250

(1910) [MARC] Author: Henrik Lund
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Læren - Universet — Makrokosmos

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

250
Den yderste grund for universet er det derfor umulig
at spekulere over, iallefald paa vort nuværende utviklings
trin. Denne første aarsak, ur-grunden, tør maaske staa
i forbindelse med hvad religionerne benævner „kjærlig
hed“, og de store verdensreligioner lærer at universet
begynder med en offerhandling, fra det evige væsens side.
Som W. Williamson siger i „The great law“ maa
offeret anskues som en begrænsning, og ofringens lov
kunde maaske med større sandhet kaldes manifestationens
lov eller kjærlighetens og livets lov, ti i hele universet,
fra det høieste til det laveste, er den aarsak til mani
festation og liv.
I Brihada-vanyak-opanishad siges at Guddommen
opofrer sig, og i Bhagavad-Gita: Menneskeheten ut
springer ved offer. Zarathustra lærte at der i den
uforstaaelige tilværelse blev bragt et offer, hvorav den
manifesterede Guddom fremkom, Ahura-Mazdao fødtes
ved en offerhandling. I kristendommen tales om lammet
som blev slagtet før verdens grundvold blev lagt, hvor
med atter pekes paa offeret. „Hvad er det som var, er
og skal forblive enten der findes en verden eller ikke,“
lyder et av spørgsmaalene i den esoteriske katekisme;
og svaret er: Rummet. Al utvikling maa begynde med
en ufattelig ur-grund, det absolutte, som symboliseres ved
rum og bevissthet, Indernes „Parabram“, og fra det ufatte
lige utgaar saa alt. Muligens Schiller anet aarsaken til
verdensfremkomsten naar han synger:
Freundlos war der grosse Weltenmeister
Fuhlte mangel, darum schuf er Geister
Selig Spiegel seiner Seligkeit.
En dyp betydning ligger vel ogsaa i Eckharts ord
„Gud er blevet menneske paa det at jeg maa blive Gud“.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:00:44 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/relirel/0252.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free