- Project Runeberg -  Nordisk Retsencyklopædi / 2. Privatretten. Den nordiske Obligationsret ved G.W. Gram /
136

(1878-1899) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

136

§ 42- Gave. Begreb og Arter. 136

man ved Kaution eller Pantstillelse tilsikrer en Kreditor Betaling.
Omstændighederne ville imidlertid her lettelig stille sig saaledes,
at der virkelig maa siges at foreligge en Gave, være sig til
Kreditor eller til Debitor, idet der foreligger en tilsigtet Berigelse
af den ene Part paa den anden Parts Bekostning.1

Endmindre bliver der naturligvis Tale om at opfatte
Forholdet som Gave, hvor der hverken foreligger nogen
Formues-formindskelse for Overdrageren eller nogen Formuesforøgelse for
Modtageren, idet Overdrageren kun udfører, hvad han er
forpligtet til og hvad Modtageren er berettiget til at kræve, f. Ex.
hvor en Person udleverer en Gjenstand til dens Eier, som
imidlertid ikke kan bevise sin Eiendomsret; og heri gjør det
formentlig ingen Forskjel, at den forhaandenværende Forpligtelse
(med den dertil svarende Ret) ikke er fuldt ud retskraftig, f. Ex.
om man betaler forældet eller udelukket Gjæld, eller Gjæld, man
har stiftet som umyndig.2

Foruden de objektive Betingelser kræves imidlertid for at
konstituere Gavebegrebet, at den stedfundne Formindskelse af
den ene Parts og Forøgelse af den anden Parts Formue har
været tilsigtet af Parterne. At den har været Parterne bevidst
er ikke tilstrækkeligt. Om saaledes en Mand af Pengenød skiller
sig ved en Ting til en Pris, der ligger langt under Tingens ham
bekjendte Værdi, er dette ingen Gave, ligesaalidt som hvor en
Mand af Liebhaberi kjøber en Ting for en urimelig Pris. En
Gave foreligger først, naar Retshandelen er indgaaet animo
do-nandi, ligesom det, ialfald i visse retlige Forhold, kræves, at denne
Hensigt har været kjendt af eller kjendelig for den anden Part.3
Foreligge imidlertid de ovennævnte Betingelser, da er
Retshandelen ogsaa en Gave, hvad enten denne er pur eller betinget,
og hvad enten den sker uden nogetsomhelst Vederlag eller mod
et Vederlag, der af ingen af Parterne er tænkt som et
Ækvivalent for det overdragne Formuegode, jfr. s. Konkl. i8 Septbr.
1862 § 36, i, n. Konkl. 6 Juni 1863 § 43, d. Konkl. 25 Marts

1 Se N. Retst. 1881 S. 258, Lassen, Sp. D. S. 115.

2 Alm. Del, S. 2, 99, 104, Schrevelius I, S. 177, Dom i N. Retst. 1869
S. 751, N. Retst. 1881 S. 257, jfr. dog Lassen, Sp. D. S. 117.

a Hallager-Aubert I, S. 309, N. Retst. 1881 S. 256. Jfr. Lassen, Sp. D.
S. 115, 116. Deuntzer, Den danske Skifteret S. 340, Nellemann, Bidrag S. 70 —71.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:04:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/retsency/2-3/0154.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free