- Project Runeberg -  Nordisk Retsencyklopædi / 2. Privatretten. Den nordiske Obligationsret ved G.W. Gram /
363

(1878-1899) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

t(52 § lo2- Forholdet mellem Kautionisten og Hovedskyldneren.



om det kommer i Betragtning, hvorvidt denne Sær- eller
Sik-kerhedsret tilkom Hovedkravet allerede ved Kautionens Indgaaelse
eller er kommen til senere.

Ligesom det imidlertid ovenfor er udtalt, at hvor
Hovedforpligtelsen ikke er en Pengegjæld, bliver dog Kautionistens
Ansvar at omsætte i Penge, saaledes maa det formentlig ogsaa
antages, at Hovedkravet i Kautionistens Haand gaar over til et
Pengekrav.1 Dettes Beløb bliver da Beløbet af den
Pengeerstatning, som vilde have tilkommet Fordringshaveren ligeoverfor
Hovedskyldneren. Dette vil i Regelen falde sammen med, hvad
Kautionisten har erlagt, men dog ikke altid. Bortseet fra de
Tilfælde, hvor Kautionen er indgaaet efter Anmodning fra Skyldneren,
hvorom henvises til S. 364, vedkommer det nemlig ikke Skyldneren,
om Kautionisten har maattet erlægge Mere, end han (Skyldneren)
vilde have været forpligtet til. Dog maa der gjøres en
Undtagelse for Gjældsbreve i Danmark og Norge og i Sverige
formentlig for «löpande skuldebref», idet her Skyldneren, naar
han har forsømt at faa Afbetalinger afskrevne paa Papiret, synes
at maatte finde sig i, at Kravet i godtroende Kautionists Haand
bliver det samme, som tilkommer en Cessionar i
Almindelighed.-Omvendt kan det, som ovenfor nævnt, næppe komme Skyldneren
til Gode, at Kautionisten har sluppet med at erlægge Mindre,
end Skyldneren kunde været tilpligtet, ogsaa her foreløbig
bortseet fra det Tilfælde, at Kaution er indgaaet paa Skyldnerens
Anmodning.

Af Kautionens Øiemed, at sikre Fordringshaveren, er det
en Følge, at Kravet ikke kan overgaa til Kautionisten paa en
saadan Maade, at derved Ford ringshaverens Ret formindskes.
Hvor saaledes en Kautionist delvis har indfriet en ved Pant
sikret Fordring, erhverver han vistnok ved Indfrielsen
Pantesikkerhed, men kun en saadan, der, om Pantet ikke strækker til
for baade hans og Fordringshaverens Krav, maa staa tilbage
for denne.3

1 Jfr. tildels Lassen, Sp. D. S. 193.

2 Se ovenfor S. 67 samt Gram II, 2, S. 764, Hallager-Aubert II. S. 516,
tildels modificerende Lassen, Sp. D. S. 195—196, Aagesen, Om
Singulærsukces-sion S. 120, jfr. dog Ørsteds Hdbg. VI, S. 417.

3 Hallager-Aubert II, S. 524, Lassen, Sp. D. S. 192. Ørsteds Hdbg. VI.

s. 413

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:04:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/retsency/2-3/0381.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free