- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
13

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

13

I førstningen visste han Henry ikke sin arme
raad med hvordan han skulde faa dagen til at gaa.
Ingen bøker; intet materiale av noe slags. Han tok
det nærmeste: fortællingen. Han grov fram fra
hukommelsen alt han hadde hørt og læst, og fortalte
baade paa norsk og engelsk og lot barna gjenta til
de husket det. Paa den maaten lærte de fortællingen,
og engelsk sprog slik det var. Saa satte han dem
til at skrive ord og sætninger. Og det gik bra, bare
de hadde hat noe at skrive paa og med. — Han Hans
Olsa laget en stor trætavle til jenten sin, og gav
hende en stubb av en tømmerblyant han hadde hat
med sig fra Norge. — Og naar ho Sofie hadde tavle,
maatte guttene hans Per Hansa ogsaa faa noe at
skrive paa. Faren tok de to tykkeste stokendene
han hadde staaende bak ovnen, og teljet til noe som
skulde være tavle, men som han Ole kaldte
okse-aaket sit, fordi lørken var saa tung at bære. De
brukte spiker og trækulstykker til at skrive med. —
Men en dag han Store-Hans var borte hos ho Kjersti
et erend, hadde hun en gave til ham: en hel bunke
sammenfoldede papirposer og indpakningspapir. —
Og saa var hun i kisten efter en blyantstubb han
Syvert hadde liggende der. — Hun fik vel ikke noe
bruk for det selv, sa hun og sukket; og saa visste
hun ingen hun heller vilde gi det til end han
Store-Hans, for han var en grom gluntonge. Hun
smaa-graat da hun gav ham disse sakene. Han Store-Hans
blev glad over gaven, og saan gik det til, at han naa
en stund fremover blev storkarsbarnet paa skolen.

Før skolen blev omdannet til omgangsskole, kom
det for en dag, at han Sam kunde synge, og det
gik slik til:

En dag hadde han Henry brukt op al sin viden
og opfindsomhet. Og saa sa han pludselig til broren
som sat paa kisten og fulgte med i undervisningen:

«No stryker vi østover, gut! — Dette maatte
hin-manden fante med længer!»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0017.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free