- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
40

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

40

glad; sangen tok ham med ind i en stor og sterk
fremtid hvor det var saa godt at være.

«Nei no maa du komme og lægge dig!» bad han
lavmælt og mykt, kjærtegnet konen og gik straks
og la sig.

Hun gav igjen, men var ikke med i gaven. —
«Jeg ska nok komme,» sa hun og blev sittende.

Og hun sat længe. Hun holdt barnet paa fanget
og vugget det sagte. Av og til aapnet hun ovnsdøren
og stak en skive ind; hun lukket ikke igjen, lot
døren staa paa gløtt og stirret ind i varmen. — Hvad
skulde hun lægge sig efter? Natten blev lang nok
likevel! — Ja, no hadde de lagt fra sig navnene, og
snart blev det vel mer? — For det som huserte
heromkring, det krævde alt! — Hun hadde ikke sagt
noe idag. Hvorfor skulde hun lægge sig borti og
ødelægge gléa deres! — Alt hun gjorde, og alt hun sa —
alt var galt. — Men dette her maatte da være galt?
Endda det var vel ikke værre end at gi barnet et
slikt navn, for det var det værste av alt! — Kanske
det ikke var galt, det heller, —■ kanske det var hun
selv som var gal? Det hadde hun tænkt paa idag,
og saa hadde hun tidd. — Aaja, Vorherre hadde
skaant hende denne gangen, og han hadde vel en
mening med det. — Hun maatte se til at angre sin
synd før han tok hende — saa naadig var han
altsaa. — Og her sat hun no og kunde ikke angre, var
bare ræd . . ræd ..

Det brændte ut i ovnen, og naa sanste hun ikke
paa det før kulden saug koldt gjennem gammen og
vækket hende, og hun kjendte hun frøs. — Men da
mindtes hun ogsaa stormnatten for en stund siden.
Barna var hos ho Sørine og kom ikke hjem, og hun
kunde ikke komme efter dem. Den natten gik hun
her paa gulvet, gik og gik. — Aaja, de to næste
næt-tene var ikke stort likere. — Hun følte atter
rædselen som hadde grassert med hende den gangen, hun
reiste sig fort og kom sig iseng. —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0044.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free