- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
86

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

86

det var saa morsomt, — og det var karene bedre tjent
med. i i -<!

Han Per Hansa bandt liveten sin; hændene blev
fugtige av saft; den var bløt og fin som olje; han følte
vellyst ved det. — Hodet rettet sig for hvert baand og
han følte en kraft stige op i sig, han aldrig før hadde
kjendt. — Naa var det godt at være til! — Et dristig
kast hadde han gjort, men naa gik han ogsaa med
lykken mellem hændene. — Han bandt de modne,
tunge baandene, satte dem fra sig saa de stod i
marken. — Han maatte le, — aanei, han fik nok fare
varligere fram, somme av kornene var svært modne
og kunde let drysse ut. — Han rettet sig og strøk de
vaate hændene over ansigtet.

— Det var da merkelig saa let som han var i
kroppen idag! —

Karene drev paa til duggfaldet blev saa tungt at
de maatte slutte. Solen var da forlængst i prærien;
bare en dyp rødme laa igjen. — Da var Tønset’n
baade træt og stiv, men det lot han sig ikke merke
med.

Hjemme i gammen hos han Per Hansa stod der
fulde grøtfat og ventet paa dem; de to andre
husmødrene hadde været hjemme hver hos sig og gjort
stellet; naa var de hos ho Beret og gik hende
tilhaande.

Karene hadde sat sig tilbords. Han Per Hansa
grov borte i Storkisten.

«Vent no etgrand før dere læser for maten!»
smaasnakket han nedi kisten. — «Jeg skulde vel
ogsaa være med
Is-Han kom borttil og rystet en flaske bak hodet
paa Tønset’n.

«Har du hørt slik rar lyd, du Syvert? Er det
ikke mest som det lokker? »

Og saa vanket der en liten knert før de tok til
at grave sig ned i grøtfatene.

«Hæ hæ!» kremtet Tønset’n efter drammen; «du

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0090.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free