- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
175

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

175

stuten trængte snart igjennem, og saa blev det ikke
saa værst. — Han laa og tænkte paa hvor heldig han
var som hadde faat alt berget; hjemme stod
ingenting paa, og naa var det bare bra altsammen. —
Tankene blev dorske og uklare.

Han mente ikke at sove, — trodde ikke han sov
heller. Han var bare inde i en underlig tung
døsig-het som var saa god at ligge i ovenpaa
sprængar-beidet. — Bak ryggen hans pustet det jevnt og
rolig, — det gik op og ned, op og ned, som
smaa-baaran en sommerdag. — Hadde han naa bare hat
en fremmenfor ogsaa! Instinktmæssig strakte han
armene ut, fik fat i et krøttur, og reiste sig saapas
at han fik trukket det til sig. — Han f6r vel for
haardt med tjonet naa, stakkar! — Gav sig saa til
at stryke det og godsnakke med det. — Naa hadde
han det saa bra som det gik an paa en slik nat! —
Og han Hans Olsa krøp indi sig selv saa godt han
kunde. f

— Gufsen saug og saug. Det var en forfærdelig
nat! Det værste var at kulden var saa fæl. —
Gjennem hver spræk i skuret kom sneen fykende, den
la sig paa alt og hopet sig op i smaa hauger, som
vinden jevnet ut og atter sopte sammen, — suget til
sig og blaaste paa og lekte med.

— Han Hans Olsa rykket til ved at noen pirket
og stak ham i armer og ben. Der maatte være to
av dem? — Og de brukte begge hænder! — Den
ene arbeidet sig fra benene og opover; den andre
fra albuene og indover mot hærdene. Nett som disse
to møttes, var det han sprat til. — Han reiste sig
med voldsom anstrengelse og stod paa knæ. Teppet
gled av ham; der stod kald dryss fra det og opi
ansigtet paa ham.

— Dette var da merkelig, — hadde han
mistet føttene? — Og hvor var hændene henne? —
Han kom sig op og blev staaende, vilde gaa bort
til døren og se paa veiret, men tumlet fremover.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0179.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free