- Project Runeberg -  Den røde døds maske og andre fortællinger /
18

(1914) [MARC] Author: Edgar Allan Poe Translator: Carl Nærup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hans hjerte forraadte mig!

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

18 Hans hjerte forfaadte mig !

hvad den gamle mand følte i dette øieblik, og jeg
hadde hjertelig ondt av ham, skjønt jeg skoggerlo
dypest inde. Jeg forstod nu, at han hadde ligget
vaaken like fra det øieblik, han hørte den første
svake støi og vendte sig i sengen: Hans frygt var
siden vokset. Han hadde forsøkt at indbilde sig,
at den var grundløs, men uten nytte. Han
hadde sagt til sig selv: det er bare vinder, som
piper i kaminen, en mus, som skraper mot gul-
vet, eller det er en siris, som surrer. Ja, han
hadde prøvet at slaa sig til ro ved denne antagelse,
men forgjæves. Alt forgjæves, fordi døden, som nu
nærmet sig, hadde hyllet ham ind i sine sorte
skygger og gjort det mørkt omkring ham. Og det
var den dystre fornemmelse av disse usynlige skyg-
ger, som aabenbaret ham min nærværelse. Han
saa mig ikke, men kjendte, at jeg var tilstede.

Da jeg saa taalmodig hadde ventet en lang stund
uten at høre ham lægge sig ned igjen, besluttet jeg
mig til at aapne litt, bare et ganske litet gløtt paa
lygten. De kan ikke tænke dere, hvor forsigtig,
hvor uhyre forsigtig jeg utførte dette, til sluttelig en
tynd straale, ikke tykkere end en kingeltraad, faldt
fra sprækken like paa gribbeøiet.

Det stod aapent — vid — aapent, og jeg blev ra-
sende, da jeg opdaget det. Jeg saa det fuldkom-
men tydelig, den matte blaa farve, med den
avskyelige hinde over, som isnet mig like ind til
margen; det var ogsaa det eneste, jeg saa av gam-
lingen; ti instinktmæssig hadde jeg rettet lysstraalen
like paa dette fordømte sted.

Har jeg ikke nu overbevist dere om, at hvad dere
anser for galskap, ikke er andet end en overutvikling
av sanserne? Saa hørte jeg en dæmpet, utydelig,
men hastig lyd som av et ur, som €r ind-
svøpt i bomuld. Jeg kjendte denne lyd altfor

|
|
i
j

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodedods/0024.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free