- Project Runeberg -  Den røde døds maske og andre fortællinger /
33

(1914) [MARC] Author: Edgar Allan Poe Translator: Carl Nærup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den sorte kat

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Den sorte kat 33

over med kalk — intet menneskeligt øie vilde ane,
at der fandtes nogen ting der indenfor.

Min beregning holdt stik.

Ved hjælp av et brækjern fik jeg løs et par
mursten, la saa liket omhyggelig :tilrette imot den
indre mur, hvorpaa jeg dækket aapningen til saa
det hele tok sig ut som før. Nu tilberedte, jeg
en jævning kalk, som jeg strøk over stenene med. Da
jeg var færdig følte jeg mig meget tilfreds med mit
arbeide. Det var ikke muligt at se spor paa muren
efter mine hænders verk. Jeg sopte forsigtig sam-
men kalkrestene paa gulvet og saa mig triumferende
om i rummet, idet jeg mumlet: denne gang tør jeg
nok si, at mit stræv og min møie ikke har været
forgjæves!

Saa gav jeg mig til at se mig om efter det for-
bandede ubæst, som var aarsagen til al min elendighet,
for nu — det svor jeg paa! — skulde det dø. Hadde
jeg fundet katten i dette øieblik, vilde dens skjæbne
være beseglet. Men den inmarie djævel hadde nok
merket sig mit sidste voldsomm> raseriutbrudd og
holdt sig klogelig borte.

Det er umuligt at beskrive eller gi nogen fore-
stilling om den dype, velsignede følelse av fred som
kom over mig, da jeg saaledes endelig var blit kvit
den motbydelige skabning. Katten var som sunket i
jorden. For første gang siden dens komme til huset,
fik jeg mig en god rolig søvn, — ja, jeg sov virkelig
med et mord paa samvittigheten !

Der gik en dag og en til, uten at min plageaand
kom til syne. Fremdeles kunde jeg drage pusten
som et frit menneske. Udyret hadde aabenbart strø-
ket sin kos for altid. Jeg skulde slippe at se det
mere. Jeg var overlykkelig. Min uhyggelige for-
brydelse foruroligede mig ikke. Der blev selvfølge-

Edgar Allan Poe. 3

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodedods/0039.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free