- Project Runeberg -  Den røde døds maske og andre fortællinger /
130

(1914) [MARC] Author: Edgar Allan Poe Translator: Carl Nærup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Brønden og pendelet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

136 Brønden og pendelet

rer gjennem mørket og dør hen like saa plud-
selig.

Jeg saa nu klart, hvilken skjæbne der var blit
mig beredt, og lykønsket mig med det betimelige
uheld, som hadde frelst mig. Et steg til før faldet,
og jeg vilde været utslettet av de levendes tal. Og
den død, jeg hadde sluppet for, var netop den som
jeg, naar talen kom paa inkvisitionen, hadde stemplet
som fabel og letsindig opdigtelse. Inkvisitionens
ofre hadde kun valget mellem en død under de
frygteligste legemlige pinsler — og en død under
de grusomste sjælekvaler. Mig hadde man altsaa
forbeholdt den sidste. Gjennem lange lidelser var
mine mnervers motstandskraft brudt, Saa jeg skalv
ved lyden av min egen stemme, — jeg var i en-
hver henseende blit et taknemmeligt objekt for den
specielle tortur, som ventet mig.

Rystende og skjælvende i alle lemmer famlet jeg
mig tilbake til muren, — jeg var fast besluttet paa
at lægge mig til at dø heller end at utsætte mig
for de rædsler, som ventet mig i dypet. At der
fandtes flere slike mystiske brønde i dette fængsel,
var jeg absolut sikker paa. Under andre omstæn-
digheter hadde jeg nok hat mot til at gjøre en rask
ende paa min elendighet, men i denne stund var jeg den
usleste kujon under solen. Heller ikke kunde jeg
glemme, hvad jeg hadde læst om disse fængsels-

brønde, — det var nok slet ikke meningen, at
menneskeliv skulde slukkes hurtigst mulig i de-
res dyp.

Mit voldsomme sindsoprør holdt mig vaaken
i lange timer, men omsider faldt jeg dog paany i
søvn. Da jeg vaagnet, fandt jeg som før et brød
og en krukke med vand sat hen til mig. Jeg pla-
gedes av en brændende tørst og slugte vandet i et
eneste drag. Utvilsomt hadde de blandet gift i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodedods/0136.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free