Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 8de kapitel. Ildevarslende tegn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 42 —
efter sig. Han vinket til Mel, at han skulde følge
ham.
Mel gjorde saa, idet han tok sin søster og
sine vaaben med sig. Da de var kommet ovenpaa,
gik indianeren hen til det splintrede vindu. Der
for et underlig smil over hans ansigt, da han pekte
paa det ene av de to ituslaatte ruter og sa:
»Røde-fjær gjøre det.«
Det skulde vel si saa meget som, at hadde
Mel blit staaende foran vinduet vilde bare det ene
skudd ha truffet ham, og det vilde ikke ha været
Rødefjærs.
Det var klart, at det skud, som høvdingen
hadde sendt ind i vinduet, og som hadde vakt
slik indignation hos Mel, hadde han bare avfyret
for at faa sine krigere til at tro, at han fremdeles
var de hvites uforsonligste fiende.
Efter saaledes at ha beroliget sine folk i den
henseende, befæstet han yderligere sin stilling ved
at gaa ned igjennem pipen i den hensigt paa denne
vis at gjøre det av med deres unge motstander.
Omhyggelig for at ingen av hans krigere
skulde se ham, kikket Rødefjær ut av vinduet.
Mel speidet likesaa forsigtig ut av det andet
vindu paa samme side av huset. Nu var bare to
av indianerne derute, og av deres holdning kunde
ingen se, at de næret ængstelse for utfaldet av den
dristige plan, deres høvding hadde utklækket.
De var tilhest og red langsomt hen til den
haug, fra hvilken Rødefjær hadde viftet med sit
teppe, mens Mel og Dot var paa elvens anden bred.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
