- Project Runeberg -  Den røde sparebøsse /
9

(1942) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

byens bedre borgere, og deres barn igjen blev
studenter og skulde studere eller samle sig
rikdommer og bli store forretningsmenn. Selv var
gamle Høye blitt i småborgerligheten, han hadde
vært departementsbud med mange små bierhverv,
mens hun selv drev en finere delikatesseforretning
med selskapssmørbrød som spesialitet. Og
hennes store ry for å ha byens beste smørbrød blev
omsatt i skolegang og eksamener. Der kom den
eldste sønnen inn i Kirkedepartementet og var
ungkar og gikk med farens høie hatt i begravelser
og la op penger og satte dem forsiktig inn i
«banken til Jens». Jens var gått forretningsveien og
var tidlig kommet inn i Borgerbanken, hvor han
nå satt som kasserer og bankchef Thoresens
fortrolige. Jens var gamle fru Høyes glede og
triumf, litt penger hadde han fått med Lovise og
litt hadde han selv lagt op, forsiktig, forsiktig,
var hans valgsprog. Nå eide han den ene
halvpart av en tomannsvilla, Lovises bror Hartvig
Lentze eide den annen — han var gift med Nell.
Han drev en ansett papirhandel i stort og smått
og mange slags forretninger. Han hadde ikke
nettop stortjent under krigen, men hadde heller
ikke tapt det han hadde tjent.

En datter, Olivia, hadde Jens og Lovise hatt,
så kom døden og tok henne. Først flere år efter,
i 1911, kom Josef, av alle kalt Joss. Og den gamle
famlet med en blek og storåret hånd ut i luften,
Joss, ja hvad skulde det bli av ham, han hadde det
slik med å se så underlig på en. Gud vet hvad
Vårherre hadde ment med ham — ikke at han
skulde lage selskapssmørbrød og selge
delikatesser. Slik hans gamle farmor gjør.

Hun satt og rugget på stolen og hygget sig på

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Apr 21 22:25:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodespar/0013.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free