- Project Runeberg -  Den røde sparebøsse /
28

(1942) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

28

EFE. almindelig fødselsdag, 44 år, med slekt og
venner, varm mat til kvelds, øl og en lenge
gjemt dram, og et slag kort efterpå. Og allikevel
noe mer, ikke så lite mer enn et almindelig fød-
selsdagsselskap, sier redaktør Løgård, gammel
klassekamerat av fødselsdagsbarnet og den som
holder den vanlige tale for dagen. Han er redak-
tør av den upolitiske Borgeren, avisen er hans
liv, rett som det er reiser han sig fra bordet, også
fra spillebordet, og går til telefonen og ringer op
og spør med en bløt, stille stemme: — Noe nytt?
Hans blonde, falmete kone hater avisen og spiller
en rivende bridge og raser over at mannen ikke
kan sitte stille og passe kortene sine. Han bøier
sig for uværet og lover å sitte fast. Men plutselig
griper uroen ham igjen, om det gjaldt hans liv,
kan han ikke sitte i ro. — Et øieblikk, sier han
og styrter til telefonen. — Noe nytt?

Han holder alltid fødselsdagstalen — en still-
ferdig pen og sentimental liten tale. Omtrent
den samme år for år: — Vi nede i Borgeren, vi
kjenner alle dere trofaste borgere landet over,
dere for hvem hjemmet, det borgerlige hjemmet,
ennå er en helligdom — det er en god liten tale.

Det hender at en djevel farer i Jean Tennier,
han reiser sig før Løgård er kommet til orde, og
med et — undskyld, Løgård — begynner han å
tale og taler slik at ingen riktig forstår ham.
Uten Jens Høye, som heller ikke vet om han for-
står det så akkurat, men som blir varm om hjer-
tet og glad og fylt av en uklar lengsel og smiler
til taleren. Men som en liten hevnakt reiser re-
daktøren sig midt i talen og lister sig til tele-
fonen: — Noe nytt?

Men idag fikk redaktøren tale uforstyrret. —
Tennier skulte opover til Nell — det er altså vir-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Apr 21 22:25:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodespar/0032.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free