Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
48
krig, nye spekulasjoner, en ny gullalder skulde
der komme — han holdt sig unda — ikke helt,
det kunde han ikke si, og han hadde tjent, og ikke
så lite heller . . . Men han trodde ikke på det.
Han kunde ikke si hvorfor — all verden trodde
på en ny gullalder, en tid som før krigen, bedre
enn den, rikere enn den. Nei — han trodde det
ikke ... Nå satt han her og lyttet på leken mel-
lem Jens og Nell, og Lovise satt i lysthuset, og
han hørte ikke noe til at hun snakket eller lo.
Heller ikke hun små — Jeanette — lo. Tordenen
kom alltid nærmere, og han fyltes av en underlig
tyngde, han kunde ikke røre sig, armene lå døde
over avisen, han kunde ikke snu hodet, han var
som lammet — han blev så underlig og uforklar-
lig redd — og plutselig slo en hetebølge opover
brystet og fikk det til å suse svimmelt i hodet
hans. Han blev borte et glimt av et sekund —
så vendte tankene tilbake, menneskene satt som
før, tordenen rullet som før: denne verden var
en verden hvori alt ondt var sannsynlig og rimelig,
og alt det onde truet like meget ham som noen
annen. For første gang gikk det helt op for ham,
klart og enkelt, at det ikke var usannsynlig at
Jens og Nell vilde bedra ham . ... Han var klar
over at Nell hadde bedraget ham før, — men han
hadde lastet det av sig, det var borte . ... Men
Jens, som stod ham nærmere enn noe annet men-
neske, langt nærmere enn Nell — Jens som hadde
vært munterheten og gleden i livet hans! Den
tillit Jens hadde vist ham når han hadde spurt
ham om råd og hadde fulgt dem, det at han var
så likevektig — skulde alt det være løgn og bedrag?
Og det frykteligste var at selv om det verste
hendte, måtte han vedbli å holde av, beundre og
føle sig bundet til ham med en følelse av sver-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
