Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
på
blussende rød — slik en ung gutt kan rødme, —
det kan det ikke være tale om, sa han sterkt.
Bankchefen seg: øinene sammen — tale om og
tale om — det kan være noe han innbiller sig.
Nå, den slags motgang må en bank tåle — vi
føler det ikke engang, det er ikke det; men det
er som sagt eksemplet. Jeg vet at Landsbanken
har vært opmerksom på det. — De to menn så
hverandre inn i øinene for gjensidig å finne
støtte og styrke, og da de ikke fant det, sa de
kort farvel og gikk hver sin vei.
Jens gikk den lange veien hjem — med faste og
sikre skritt, rak i ryggen og verdig av ytre. Men
i sitt sinn var han foryirret og ulykkelig. Kunde
det være mulig at Lentze hevnet sig — men han
stod ikke i noe slags forhold til Nell. En og annen
gang et flyktig kyss eller en fort og het, men
spøkefull omfavnelse når de møttes tilfeldig. In-
tet mere — og det skulde aldri bli noe mere.
Her forleden hadde Nell spurt ham om han visste
hvad som var i veien med Lentze, — han ser slik
på mig at jeg blir redd. Stundom tenker jeg at
han var mannen som kunde myrde konen sin,
hvis hun, — men det gjør hun altså ikke, — og
så hadde hun ledd sin lystige latter, rystet på
hodet og sagt bø! til ham og løp sin vei.
Jens var nådd op til Villaveien, og plutselig
hadde han Lentze foran sig, han gikk forover-
bøid, med subbende kalosjer og paraply. Jens
satte farten op, og det var som Lentze følte hvem
det var som fulgte efter ham — han stanset og
stod der med det tunge hodet trukket ned mel-
lem de mektige skuldrene. Blikket var tungsin-
dig, fullt av smerte. Han nikket taust til svoge-
ren og gav sig igjen til å gå.
La mig ta stuten ved hornene, tenkte Jens og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
