Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
D et var en lys og luftig dag, varmt inne, selv
om verandadøren stod åpen. Det blaffet i
Nells nystrøkne stuegardiner. De dobbelte vin-
duene var tatt ut og satt i kjelleren. Stuen var
full av duft av svibler som Nell selv hadde drevet
frem, blå og hvite og røde, kraftige og sunde i
veksten, hun hadde lykke med blomster, alt triv-
des for Nell, bare ikke det at hun gjerne vilde ha
flere barn. Hun hadde bare den ene, Arvid, og
ham elsket hun og var ikke så lite redd ham, det
var så mye alvor med ham, og hun selv var så
munter og — nei, hun var ikke lettsindig, ikke
lenger nå, hun vilde ikke mere. Gudskjelov —
det var slutt og stridd over med Jean Tennier.
Det var så vanskelig å la være, før hun visste det
var hun forelsket. Og Hartvig var så tung og
så solid, takk og pris for det, hun hadde fått nok
av fattigdom i sine unge dager. Hun kom ikke
som jomfru til Hartvigs seng og bord, og hun
hadde ikke vært ham tro, dessverre, hun angret
og blev kald over det hele når hun tenkte på hvad
hun kunde ha tapt om Hartvig hadde anet noe.
Han hadde kastet henne ut av huset, ut av denne
deilige stuen vilde han ha slengt henne.
Nell stod midt i sin stue, fylt av vårsol og svi-
belduft, hun blev våt i øinene når hun tenkte på
hvad hun kunde ha tapt. Gudskjelov at Hartvig
ingen mistro hadde. Nei — aldri mere .... Det
var bare det at noen riktig glede hadde hun ikke
av Hartvig, han var så stum, så mørk, det var blo-
dig alvor, og hun vilde så gjerne at leken skulde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
