Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
77
langet han ut innover mot byen. Han kjente det
han hadde oplevet som en dump smerte som
han skulde igjennem for å bli fri. — Fri — ja det
var det han skulde bli, han skulde komme sig ut
av den ydmygende takknemlighetsgjeld til for-
eldrene — som han aldri kunde innfri allikevel.
Han vilde være meget mere glad i dem når han
ikke var så avhengig av dem. Og med en gang
veltet det over ham igjen — hvorfor han gikk
her. Det var jo ikke noe hjem de hadde. Når
den ene bedrog den annen, kunde det ikke bli
noe hjem — —
Han vilde iallfall bort fra det. Og spurte faren
hvorfor — ja hvad så? Så var tiden inne til å si
sannheten . ..
Han tenkte på Jeanette. Lille søte Jeanette —
hvad skulde han si til henne — til henne i hvem
det ikke fantes svik.
Og plutselig sprang hans tanker over på Jean
Tennier — reisebyrået. Han kunde hjelpe ham
over de første vanskelige dager. Gi ham en seng
og kanskje hjelpe ham til å få fatt i elever. Kan-
skje kunde han låne ham noen penger å starte
på. Jean Tennier satt med stor leilighet og var
ungkar. Kanskje fikk han lov til å ta imot elever
ær:
Fort — og lettet — sprang han op trappen til
farens kontor. Men da han stod foran døren, tok
hjertet til å banke vilt. Gud i himlen — hva
skulde han si . . . Bare at han vilde være fri og
uavhengig —?
Faren var ikke på kontoret. Men nå måtte
han treffe ham. Samtidig var hvert minutts ut-
settelse en lindring. Kontorchef Lund mente at
faren var gått ut bakdøren over til lageret. Arvid
så på kontorchefen med øine som skinte blå og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
