Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
108
— Det er nå engang loven, sa Jens. — Det er ikke
for lovens skyld, jeg gir dig det — men fordi jeg
trodde du engang var glad i mig. Det var for
Olivias skyld. Hun sukket tungt. Jens snudde
sig bort og gikk inn på kontoret. Der blev han
stående ved vinduet og se tomt ut i luften.
Hver søndag lot Jens, Lovise og Joss sig ryste i
sporvogn tvers gjennem byen for å spise middag
hos gamle fru Høye. Å disse evig-lange søndager
i sitt gamle hjem med Lovise og fru Høyes evige
prat om mat, og den gamles planer om å skaffe
Lovise en filial oppe ved Majorstuen å bestyre —
de var uten ende. Peter var heller ikke noe op-
livende selskap, han hadde tapt alle sine spare-
penger, og kunde ikke bære det, men begynte
tidlig på dagen å lukte av øl. Han satt den
lange søndagseftermiddag og stirret tungt og
spent på Jens, som hadde broren øvet selsomme
trolldomskunster og tryllet hans dyrebare spare-
penger ned i sine lommer. Og når han hadde
sittet en stund og stirret, sukket han og reiste
sig og gikk inn på sitt eget værelse, og kom til-
bake om en stund, friskt duftende av mere øl.
Henimot kveld blev han pratsom og flirte til
Jens — det hele var bare en spøk, og nå kunde
Jens gjerne ta pengene frem igjen. Siste stadium
var at han måtte hjelpes i seng, og han fastholdt
meget sterkt at det skulde være moren som skulde
hjelpe ham — hun hadde øvelsen fra gamle dager,
sa Peter og gren. Dessuten måtte ikke Jens ane
noe. Når gamle fru Høye kom tilbake var hun
medtatt, nå vilde hun ha en hyggelig stund — sterk
kaffe og kaker .. Også barna, Joss og Jeanette, blev
buden til gamle fru Høye fra middag av — som
hun i gamle dager blev innbudt om søndagene
til Jens og Lovise. De to, Joss og den snart
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
