Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
133
bøiet sig litt frem og så Høye inn i øinene og sa:
— Grammafonen er i støkker.
Høye kjente sig kvalm og syk — hver bit måtte
trues ned — han svettet på pannen: — Kanskje
jeg kunde se på den — jeg skjønner mig litt på
grammofoner.
Fredriksen så misfornøiet op — nå hadde vi
det så hyggelig . ..
Men Høye hadde alt reist sig og gikk — verdig
og rak i ryggen — opover mot grammofonen.
Fru Fredriksen så op da han kom, og sukket
langt. Hun hadde rare øine — store grågrønne —
fulle av savn og lengsel — i det syke og medtatte
ansiktet. Hun førte hendene op til hjertet, og
lutselig smilte hun og rystet ganske svakt på
hodet og så ned. Høye snudde sig uvilkårlig og
så tilbake på Fredriksen — han stod rød i hodet
og tygget på Høyes stykke med skinke — og med
munnen full av mat knurret han: — Larsen —
et nytt stykke med skinke . ..
Hendig og flink med fingrene og vant med
grammofon fant Høye i en fart feilen, og litt
efter klaget og skurret og skrek en melodi — en
rusten mannsstemme satte inn. Fru Fredriksen
så op — hun hadde røde flekker på kinn-
benene.
— Du skulde få stelt med grammofonen din og
få dig noen nye plater — Høye byttet plate —
dette er jo nærmest en lidelse.
— Vi kan ikke alle være så fine på det, Fred-
riksen kom tyggende opover. — Det er ellers et
ord — kommer du her mellem åtte og elve og
steller med grammofonen og kjøper noen nye
plater — en, to, tre — ikke en eneste til — så kan
du få en kaffe og — la oss si en tre-fire smørbrød
— og — han smilte gemyttlig — så går de med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
