- Project Runeberg -  Den røde sparebøsse /
147

(1942) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

147

rosene og havet på denne plakaten — det er Ra-
pallo, han blev sittende og se på plakaten — dit
kom jeg på min første Italia-reise — akk ja . ..

Joss så likegyldig på den glorete plakaten —
gjerne Rapallo — gjerne det. Det er mig det
samme hvor jeg kommer hen — jeg kan like
gjerne bli her — hvis jeg bare får være i fred.
Du vet ikke hvor fært vi har det hjemme — vi
som hadde det så godt — og det er ikke noe å
snakke om at far tjener noen ører i «Duen» — og
mor selger fiskemat. Nå — mig kan det jo være
det samme — bare jeg får holde mig unda. Jeg
vil være fri, — løs og ubundet — før det altsam-
men går til helvete.

Jean Tennier så nysgjerrig på Joss, strøk sig
gjennem håret — og sa: — Føler du også — du som
er ung — føler du stundom det også slik — at all-
ting går til helvete?

Joss reiste sig og tok til å drive på gulvet —
gikk et par skritt, tok i en stol, stanset op og gikk
igjen, strøk flyktig over bokhyllen:

— Jeg tenker de fleste føler det slik. Alle sier
det og skriver det, og skriver det igjen — at vi
går tilgrunne — Europa, mener jeg. Selv redak-
tør Løgård har funnet det ut, og en og annen
gang står det i avisen hans også — når det ikke
står at det er en gullaldertid — du må innrømme
at han er den dummeste av alle dumme.

— Han er en snild mann, sa Tennier stillfer-
dig, det er da noe.

— Snild, snild, — Joss vred på sig, — ja, snild
og godgjørende. Da jeg var syv år gammel — men
jeg husker det levende — gav han mig en gave:
drømmen om en ny verden — den slags gaver er
han flott med — i bla’e sitt også. Og far satte det
lissom på bankbok for at det skulde kaste renter

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Apr 21 22:25:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodespar/0151.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free