Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
163
gen, en av de første dagene vilde han snakke med
kontorchef Lund om det, så kunde de med tiden
— nei, han vilde ikke ha dem så nær, det minte om
de virkelig gode dager, de som aldri kom tilbake.
Alt det som var tapt, det fanget en aldri igjen.
Det som hadde vært mellem Jens og ham, og
som Nell hadde ødelagt, det kom aldri tilbake.
Men han vilde sone — kanskje kunde han engang
tilgt . .
Det banket på døren. Det hadde visst banket
flere ganger. Men nå først hørte han. Han tør-
ket sig over ansiktet. — Kom inn, ropte han og
gjorde stemmen fast.
Det var frøken Bergdahl, damen på forværelset,
en stille alvorlig dame: — Det er hr. Høye.
Og da hun så Lentze tok taket i stolarmen og
vilde hive sig op og pustet tungt, la hun fort til:
— Det er den unge — det er sønnen.
Lentze sank sammen i armstolen. Guttungen
forvirret ham ikke — han hadde vært en lei unge
alle sine dager — så visst ikke noe å samle på.
Det var ikke han han skulde forsone sig med.
Eller han var sendt ham til advarsel.
Han var ganske som vanlig, tung og rolig reiste
han på sig og gikk bort til vinduet og stirret
ned i gaten uten å se.
Engang hadde han en gutt som kom oppom og
rente omkring på kontorene og fulgte faren ut
på lageret hvor det var skumring midt på lyse
dagen. Elsket og savnet — det var slikt de satte
på gravstenene. Han var tapt og borte. Bare som
en skygge streifet han det gamle hjemmet sitt.
Det var han som skulde hevnes — her skulde intet
tilgis.
Frøken Bergdahl kremtet for å gjøre opmerk-
som på at hun var glemt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
